17 november, 2010

Pedagogisk bruk av Second Life?


I den virtuelle verden Second Life (SL) finnes det minst 300 universitet og høyskoler. Blant disse finner vi Høyskolen i Oslo. SL, lansert i 2003 er en virtuell verden hvor det meste av det som skjer i virkeligheten kan skje inne i denne fiktive verden. Brukerne registrerer seg som beboere og samhandler med andre brukere igjennom avatarer. Beboerne kan utforske, møte andre, sosialisere seg og delta i forskjellige aktiviteter. Man kan bygge virtuelle eiendommer som man kjøper og selger. SL har til og med sin egen valuta med egne banker. Etter at gambling ble forbudt i 2007, har disse bankene opplevd sin egen finanskrise.

Nettopp dette med kjøp, salg, valuta og gambling har ført til en del reaksjoner. Blant annet har det i fra Kripos vært fryktet at SL kan brukes til hvitvasking av penger.

En virtuell verden som SL vil elever i norsk grunnskole oppleve enten i jobb sammenheng eller privat. Design studioer hos GM bruker virtuelle programmer hvor de med hjelp av 3D utstyr og hansker kan jobbe på en virtuell prototype som er så detaljert at den kan bygges og kjøres på kort tid. Dette mener GM at de sparer enorme utviklingsbeløp på i året. Alle større industriprosjekter, elektronikk prosjekter benytter i dag tredimensjonale tekniske tegninger.

Derfor har jeg en viss forståelse for at minst 300 universitet og Høyskoler har valgt å etablere seg i den virtuelle verden. Allikevel ser jeg et etisk utfordring når Kripos frykter muligheten for hvitvasking av penger i SL. Er det da etisk forsvarlig å bruke pedagogisk?