Sjanghaiet i Shanghai

Denne historien deler jeg for at flere skal slippe å oppleve det samme som jeg gjorde og muligens gi deg et smil og en god latter.Min måte å bli sjanghaiet i Shanghai, er den vanligste måten å bli lurt på og står i alle reisebøker om hva en bør passe seg for i Shanghai. Jeg hadde ikke lest disse bøkene før jeg dro og jeg trodde faktisk ikke jeg ville bli lurt.

Episoden skjedde i påsken 2015. Jeg var på vei til New Zealand for å besøke lillesøster Liv Marit og min svoger Trinity samt hilse på min lille nyfødte nevø Josef. Da jeg bestilte billetter fant jeg et godt tilbud via SAS sine nettsider og turen gikk via København og Shanghai. Fra Shanghai ville turen gå videre med det helt nye flyet til Air New Zealand (en 787-9) og det synes jeg hørtes veldig spennende ut.

Turen var bestilt, men på grunn av justeringer i reisetid endte jeg opp med å få 12 timer i Shanghai. Min første tur til Kina og med et ekstra langt opphold så tenkte jeg at her har jeg muligheter for å oppleve Kina. Jeg visste fra tidligere at verdens eneste, kommersielt drevne Maglev-tog, går fra flyplassen i Shanghai og ut i finansdistriktet Pudong. Toget har ikke hjul, men svever på et magnetfelt og kan kjøre i hastigheter opptil 300-400 kilometer i timen.

Ombord i SAS-flyet fra København til Shanghai snakket jeg med en amerikaner, som bodde i Shanghai. Han fortalte meg hvor enkelt det var å ta Maglev-toget. Videre oppfordret han meg til å ta undergrunnsbanen fra Pudong til People's Square. Derfra kunne jeg gå fra kvartalet, opp en gågate, hvor jeg kunne se Pearl-tower og de flotte skyskraperne på motsatt side ved elven som renner igjennom Shanghai. (Se bilde jeg tok øverst i denne artikkelen).  Et spennende forslag tenkte jeg, og reisevant som jeg er, så tenkte jeg ikke på at dette kunne by på problemer.

Da jeg landet, navigerte jeg meg enkelt rundt på Shanghai lufthavn. Jeg fikk et 24 timers visum, og det gjorde det mulig å oppleve Kina. Herlig tenkte jeg. Jeg fant Maglev-toget og straks var jeg avgårde fra flyplassen. Ved endestasjonen brukte jeg litt tid på å gjøre meg kjent, slik at jeg skulle finne frem igjen på returen. Det var uvant å se hvor mye støv og skitt som fantes på bygninger. Selv ganske nye bygninger bar preg av forurensningen.

Jeg fant undergrunnen med destinasjon People's square. Da vi forlot finansdistriktet Pudong, oppdaget jeg at jeg var den eneste europeer ombord. Jeg var også en halvmeter høyere enn alle andre. Jeg kom frem til People's square, og var veldig glad og opplevde mestring over å ha funnet frem til denne gaten.

Det var sprøtt å se kontrastene rundt People's square. Fra gatekunstnere i parken til Porschebutikken i nærheten med Häagen-Dazs iskrembutikker, samt mange andre vestlige butikker. Men til min store irritasjon så kunne ingen engelsk. Da jeg spurte etter veien til Pearl tower, svarte de fleste: No pearl tower! No pearl tower! Det hører med til historien at nesten alle bilder av Shanghai i vestlige medier er av Pearl tower.

Min glede over å ha funnet parken endret seg til en mild frustrasjon over at jeg ikke fant retningen jeg skulle gå i. Jeg var redd for å gå feil vei også rote meg bort. Gateselgerne var aggressive og selv om de ikke kunne engelsk forstod jeg at det var iPhoner, massasje med mer de hadde å tilby. Jeg begynte å forstå at en hvit nordmann i dette kvartalet med en dyr italiensk skjorte, ekte Ray-ban solbriller og en Samsonite-sekk ikke var det smarteste antrekket i denne delen av Shanghai. Jeg var en magnet for alt som kunne krype å gå. Ingen hadde sett Pearl tower.

Det var da jeg kom over det jeg trodde skulle være redningen min. For jeg passerte en gruppe velkledde kinesere som tok bilder av hverandre. I det jeg passerer sier en av jentene i gruppa. "Selfie" "Can you take a picture of us"? De kan engelsk tenkte jeg til min store glede og lettelse. Jeg knipset noen bilder og de synes det var spennende å øve på sin engelsk. De unge studentene påstod at de var fra Beijing og hadde ferie for å oppleve livet.

De skulle også se alle turiststedene og var på vei til elva med pearl-tower. Jeg var reddet tenkte jeg. vi pratet i vei og de ville gjerne til Europa og se verden. Vi gikk sammen i over en time og jeg fikk se Pearl tower og finansdistriktet Pudong fra det rette stedet. Da vi var ferdige spurte de om vi ville dele en kopp te. De sa at mens vi europeere delte en kopp kaffe ala Starbucks så var de mer interessert i å dele en kopp te.

Fra tidligere erfaring med kinesere så vet jeg viktigheten av å dele en kopp te. Jeg skulle selge en bil til en kineser en gang. Jeg gjennomførte 3 visninger av bilen min og hver gang spurte hun som skulle kjøpe bilen om jeg hadde lyst på te. De to første gangene takket jeg nei. Jeg tenkte at når jeg selger noe, så skal jeg ikke takke ja. Men etter tips fra noen så takket jeg ja til te den tredje gangen og hun valgte å kjøpe bilen. Så jeg tenkte at te vil være en flott måte å avrunde turen på.

Først da vi gikk vekk fra hovedgata og inn i en sidegate begynte jeg å ane trøbbel. Hvor var jeg, hvor er vi på vei? Vi gikk inn i en litt luguber bygning. Inn i et rom hvor de serverte te. Det ble mange te-opplevelser og jeg følte at jeg ble litt nummen i kroppen av all te-drikkingen. Det var te for rikdom, fruktbarhet, lang levealder også videre. Jeg forstod tydelig at her kjenner alle hverandre og den eneste som ikke kjente noen, det var meg. Den ene jenta la virkelig an på meg og ville lære meg I love you på engelsk. De uttaler det Wall-eye-knee. Hun sa hun ville så gjerne flytte fra Kina og starte opp et liv i Norge.

Det ble veldig kleint og jeg sa at jeg måtte videre til min lillesøster og at flyet mitt snart ville gå. Jeg ba de om å ta meg tilbake igjen til t-banen så jeg kunne komme meg til flyplassen. Jeg sa at jeg bare hadde et 24 timers visum, så jeg måtte virkelig komme meg avgårde for å ikke få problemer med myndighetene i Kina. Jenta var tilsynelatende skuffet og de hentet frem betalingsautomaten. Jeg hadde ikke drukket noe annet enn te og så på automaten at dette ville koste meg 3500 kroner.

Jeg hadde ikke noen mulighet for å lage en scene her fordi jeg visste at her kjenner alle hverandre og jeg visste ikke engang hvor jeg var. jeg dro kortet, betalte for meg og ba de så om å ta meg til t-banen. Gjengen fulgte meg tilbake igjen og jeg kom meg videre med Maglev-toget til flyplassen og videre til Liv Marit og Trinity på NZ.

Jeg var så lei meg da jeg satt på det Maglev-toget. i stedet for en stor glede over å ha opplevd Kina og Shanghai, så satt jeg igjen med en følelse å ha bli lurt, robbet og utnyttet. Jeg er glad jeg hadde integritet nok til å ikke gjøre flere dumme valg som å tro at jeg hadde draget på dama, De sa flere ganger at de ikke kunne forstå at jeg var singel som takket nei til mer festligheter. I have to go to New Zealand svarte jeg.

Jeg har senere fått høre at personer som ikke gjør opp for seg også har opplevd å bli dopet ned og fått fjernet organer som har blitt solgt i organhandel. Så jeg er glad jeg har alle organer fremdeles og er i livet til å fortelle historien. På vei hjem satt jeg bare på flyplassen...

Er du i Kina, eller en kultur du ikke kjenner, så les deg bedre opp på den enn det jeg gjorde. Det var en snedig måte jeg ble lurt på. Neste gang flyr jeg via California og USA. Der kjenner jeg kulturen og menneskene.

Hvorfor iPad til alle elevene?

Jeg får regelmessig spørsmål om iPad prosjektet vi har på Åskollen skole. Det synes jeg er bra, og det viser at dette er et tema mange er engasjerte i. Vi har foretatt en undersøkelse blant personalet for å evaluere prosjektet, og så fort disse tallene er klare så vil vi offentliggjøre dem.

Et spørsmål flere har stilt er: Hvorfor iPad? Og hvorfor til alle elever? Hadde det ikke bært bedre med tastatur for de eldste elevene? Hadde det ikke vært bra med multitasking. Burde ikke elevene lære seg å bruk en PC? Hva med Chromebooks?

Grunnen til at vi ønsker at alle elever skal ha sin egen enhet handler om tilgjengelighet og enkelhet. Når alle elevene har samme enhet, merk, modell, innhold, så kan alle hjelpe alle. I barneskolen fikk vi med kunnskapsløftet de fem grunnleggende ferdighetene. Lesing, regning, uttrykke seg muntlig, skriftlig samt IKT. Disse 5 grunnleggende ferdighetene er sidestilt og de 5 ferdighetene er det viktigste vi lærer barna.

Med en gang elever skal dele en iPad eller PC, så blir produktet mindre tilgjengelig med en gang. Hvor skal elevene lagre? Kan læreren planlegge å gjennomføre en økt digitalt? Dette er problemstillinger som elimineres når elevene har hver sin iPad eller PC. Tilgjengelighet er derfor svært viktig for å sikre at IKT sidestille med lesing, regning og uttrykke  seg muntlig og skriftlig. skolen lar alle elever har hver sin lærebok. De deler ikke. Skolen lar elevene ha hver sin blyant. De slipper å dele. Dette ser vi på som en selvfølge når vi skal lære barna grunnleggende ferdigheter. Da må vi også sidestille IKT å la elevene ha hver sin iPad.

Så har vi neste spørsmål. Hvorfor iPad? Det er et spørsmål jeg ofte får. Og her er det mange og sterke meninger. Enten man er for, eller imot. Personlig har jeg et langt med avslappet forhold til valg av duppeditter. Ideelt sett skulle jeg latt elevene hatt tilgang til Apple, Android og Microsoft operativsystem, fordi dette er de tre største plattformene i dag. Dessverre har ikke skolen råd til dette, og det vil være mer tidkrevende for lærerne å lære seg for mange plattformer. Før vi satt i gang gjorde vi en vurdering. Vi så på Microsoft nettbrett, var i kontakt med Google og så på iPad. I USA har Chromebooks blitt svært så populære, mens det i Norge foreløpig ikke finnes så mange undervisnings Apper på norsk. Mens det til iOS er innebygget støtte for en MDM løsning (Mobile Device Management) løsning, så finnes ikke dette til Android som fungerer like godt. Microsoft hadde heller ikke så mange undervisnings Apper på norsk da vi skulle velge enhet.

Microsoft med Windows 10 er et godt operativsystem, men alle mulighetene og den sterke tilknytningen til et domene og domeneadministrasjon gjør Windows operativsystem til et mer komplisert verktøy. Spesielt for de minste blir dette en stopper i bruk. Når brukernavn ikke staves likt som navnet til eleven skrives, og når passordet må inneholde et visst antall tegn og byttes, så kommer ikke de minste elevene inn. iOS er et enklere operativsystem. Det er lite fokus på teknologi og færre muligheter i operativsystemet er også en av styrkene til iOS. det er så enkelt at en 1 åring kan kommunisere med det. Den er alltid på. Har innebygget talesyntese. Har mange verktøy innebygget som gjør det attraktivt i en barneskole. Aldersspennet er 5 til 13 år.

Enkeltheten i operativsystemet er også en av styrkene. Det oppleves som at det bare virker. En 5-åring har ingen problemer med å beherske det. Flere valg og et mer komplisert operativsystem med domeneadministrasjon gjør hverdagen mer komplisert og mindre produktiv. Det skjer veldig mye med barn fra de er 5 år til de er 13. Det er klart at for de eldre elevene, så hadde de kunne klart å utnytte de mulighetene som et kraftigere operativsystem legger tilrette for. Men det bringer med inn på neste punkt.

Det er en fordel for lærerne og elevene at det finnes et operativsystem og et verktøy som alle bruker. Det er forskjellige Apper, avhengig av alder, men alle har fått opplæring i et system. Hadde vi hatt iPad sammen med PC, så måtte lærerne våre behersket pedagogisk tilrettelegging på begge plattformene. Hadde vi hatt Chromebooks som tredje alternativ, så ville det krevd mer investering av kompetanseheving for lærerne. Standardiseringen og at alle bruke det samme verktøyet mener jeg er et av suksesskriteriene med prosjektet.

Så for å konkludere. Da vi startet prosjektet i 2015, så var det enkleste operativsystemet for barneskolen, med flest applikasjoner (Apper) på norsk, med innebygget talesyntese og andre gode verktøy iPad Vi valgte derfor iPad. Nå har vi tatt et valg. Det betyr ikke at iPad er svaret for evig og alltid. Men da valget ble tatt, så fikk vi mest ut av en iPad. Vi ser at flere elever profiterer på tastatur til iPaden og har funnet et Deltaco TB-126 tastatur som er godt å skrive på. de eldre elevene som produserer masse tekst, elever med lese og skrivevansker og behov for andre tilrettelegginger har god nytte av tastatur. Men de slipper å sitte på helt egne systemer som ingen andre kan bruke og som lærerne vegrer seg for å sette seg inn i. På denne måten klarer vi bedre inkludering og tilpasset opplæring uten at det synes.

Tips til deg som står foran utdanningsvalg i skolen.

Lurer du på om du har en lærer i deg og kan tenke deg å jobbe i skolen? Da trenger vi deg! Å jobbe i skolen og få muligheten til å være en del av barns oppvekst er et privilegium. Barn er takknemlige, nysgjerrige og tillitsfulle. Det er et ansvar, men dersom du er skrudd sammen riktig vil du muligens oppleve at å bli lærer er det beste valget du har tatt, og det kan være verdens beste jobb. Til tider krevende, men personlig liker jeg at jeg hele tiden må utfordre meg. Både på ledelse, skole og fagutvikling, eller helt andre ting.

Drammensskolen er i gang med å intervjue lærere til våre stillinger neste skoleår. Det er flott å møte så mange mennesker, og skolene har behov for dyktige lærere. I barneskolene som jeg representerer trenger vi lærere som kan undervise i KRLE, norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnskunnskap, Kunst & Håndverk, Musikk, Mat og helse og kroppsøving. Der vi skal fylle flest timer er i Norsk med 27% av timeplanen. Videre ser oversikten slik ut:

       

Nå har vi hatt svært mange søkere til Drammensskolen og det er flott, men av vår søkermasse så har cirka 10% av søkerne en eller annen form for Kroppsundervisning, eller idrettsfag og kun dette. Dette er søkere med spisskompetanse innen kroppsøving og de kroppsøvingslærerne som har blitt ansatt i Drammensskolen er rådyktige. Men mange av disse vegrer seg for å undervise i andre fag enn kroppsøving. Og da blir det vanskelig å tilby de jobb, når så mange bare har kroppsøving. Vi har også en stor kategori med personer som har musikk og Kunst og Håndverk samt mat og helse. Noen ganger i kombinasjon, men ikke alltid.

Vi i skolen opplever at det er en spissing av utdannelsen. Det er også lagt opp til dette i utdanningsløpet for 5.-10 trinn. Her er det kun tre fag man fordyper seg i, og det er her jeg vil komme med noen råd. Det vil fra 2025 være krav om å ha formell kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Velger du denne kombinasjonen på 5.-10 utdanningen så vil du ha en for skolene veldig attraktiv utdannelse. Vi vet at en del studenter får anbefalt av lærerutdanningen å ikke ta to språkfag, på grunn av mengden retting, men velger du de tre fagene vi nevner her, så vil du stå mye sterkere enn om du har for stor overvekt av praktisk estetiske fag. Det er ikke for å snakke ned disse fagene, men velger du norsk og matematikk vil du bare der kunne undervise i 44% av hele timeplanen på en barneskole. Med et fag til som engelsk, så har du en attraktiv kombinasjon og vil gi deg lettere jobb, enn om du har engelsk, musikk og mat og helse. Da kan du kun undervise i 14% av fagene i en barneskole.  Jeg håper du ser på denne tabellen over og tenker litt taktisk på valg av fag.

Kroppsøving, Kunst og Håndverk, musikk og mat og helse er godt representert blant søkerne, mens vi strever med å fylle opp matematikk, norsk og engelsk. Der har vi et større behov enn det er søkere. Dette er noen råd til deg som ønsker å begynne på lærerutdanningen og vurderer å søke nå i april. Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt.