Tips til deg som står foran utdanningsvalg i skolen.

Lurer du på om du har en lærer i deg og kan tenke deg å jobbe i skolen? Da trenger vi deg! Å jobbe i skolen og få muligheten til å være en del av barns oppvekst er et privilegium. Barn er takknemlige, nysgjerrige og tillitsfulle. Det er et ansvar, men dersom du er skrudd sammen riktig vil du muligens oppleve at å bli lærer er det beste valget du har tatt, og det kan være verdens beste jobb. Til tider krevende, men personlig liker jeg at jeg hele tiden må utfordre meg. Både på ledelse, skole og fagutvikling, eller helt andre ting.

Drammensskolen er i gang med å intervjue lærere til våre stillinger neste skoleår. Det er flott å møte så mange mennesker, og skolene har behov for dyktige lærere. I barneskolene som jeg representerer trenger vi lærere som kan undervise i KRLE, norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnskunnskap, Kunst & Håndverk, Musikk, Mat og helse og kroppsøving. Der vi skal fylle flest timer er i Norsk med 27% av timeplanen. Videre ser oversikten slik ut:

       

Nå har vi hatt svært mange søkere til Drammensskolen og det er flott, men av vår søkermasse så har cirka 10% av søkerne en eller annen form for Kroppsundervisning, eller idrettsfag og kun dette. Dette er søkere med spisskompetanse innen kroppsøving og de kroppsøvingslærerne som har blitt ansatt i Drammensskolen er rådyktige. Men mange av disse vegrer seg for å undervise i andre fag enn kroppsøving. Og da blir det vanskelig å tilby de jobb, når så mange bare har kroppsøving. Vi har også en stor kategori med personer som har musikk og Kunst og Håndverk samt mat og helse. Noen ganger i kombinasjon, men ikke alltid.

Vi i skolen opplever at det er en spissing av utdannelsen. Det er også lagt opp til dette i utdanningsløpet for 5.-10 trinn. Her er det kun tre fag man fordyper seg i, og det er her jeg vil komme med noen råd. Det vil fra 2025 være krav om å ha formell kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Velger du denne kombinasjonen på 5.-10 utdanningen så vil du ha en for skolene veldig attraktiv utdannelse. Vi vet at en del studenter får anbefalt av lærerutdanningen å ikke ta to språkfag, på grunn av mengden retting, men velger du de tre fagene vi nevner her, så vil du stå mye sterkere enn om du har for stor overvekt av praktisk estetiske fag. Det er ikke for å snakke ned disse fagene, men velger du norsk og matematikk vil du bare der kunne undervise i 44% av hele timeplanen på en barneskole. Med et fag til som engelsk, så har du en attraktiv kombinasjon og vil gi deg lettere jobb, enn om du har engelsk, musikk og mat og helse. Da kan du kun undervise i 14% av fagene i en barneskole.  Jeg håper du ser på denne tabellen over og tenker litt taktisk på valg av fag.

Kroppsøving, Kunst og Håndverk, musikk og mat og helse er godt representert blant søkerne, mens vi strever med å fylle opp matematikk, norsk og engelsk. Der har vi et større behov enn det er søkere. Dette er noen råd til deg som ønsker å begynne på lærerutdanningen og vurderer å søke nå i april. Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt.

Er skolen relevant i det 21. århundre?

I dag har jeg skrevet på bloggen til Ludvigsen-utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Der drøfter jeg skolens relevanse i det 21. århundre.

http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/2014/10/05/er-skolen-relevant-i-det-21-arhundre/

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 6 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Konklusjon

Denne oppgaven har funnet at det er få steder hvor denne læringsplattformen støtter læring direkte. Det eneste stedet som det har en dokumentert effekt er for lærere som bruker mappevurdering. Dette kommer ikke som noen overraskelse da denne læringsplattform er bygd opp rundt mapper og biblioteker og har dette som standard funksjoner.

Lærere som sier de ofte gir tilbakemelding bruker også læringsplattformen til dette formålet. Men ifølge lærerne er dette ett område der læringsplattformen ikke støtter læring. Som har vært nevnt  tidligere i oppgaven, så har ikke denne læringsplattformen integrert verktøy for evaluering og tilbakemeldinger som er typiske for LMS eller andre e-læring innhold.

Det faktum at det er så mange systemer som ikke er integrert utgjør en byrde på lærerne som må håndtere alle slags forskjellige systemer. Hadde hele systemet vørt integrert kunne lærerne ha funnet en bedre måte å gi elevene tilbakemeldinger. Mangelen på helhetlige løsninger vil ha en enorm kostnad og en kostnad for samfunnet.

SharePoint er et Content Management System (CMS). Det er i dag mange CMS, og som en underkategori til CMS finnes LMS fokusert rundt skolen og læring. En felles faktor for alle disse produktene er at de er bare en tom ramme.

Ettersom flere og ulike typer systemer er implementert i skolene med ulike rammeverk, vil dette ta verdifulle tid fra læreren å forstå hvordan rammeverket skal brukes. Da vil det alltid være et gap mellom rammeverket, hvordan det er satt opp, og hvordan skolen er organisert. Dette kan forklare hvorfor denne studien har funnet en økende frustrasjon over læringsplattformen ettersom bruken øker.

Det er en tradisjon i det norske skolesystemet at alt er justert for lokale behov, selv om de er alle under opplæringsloven. Et Content Management System vil aldri være i stand til å absorbere alle disse forskjellene som eksisterer mellom norske skoler i dag.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 3 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig

som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn.  I de neste artiklene vil jeg ser på det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Elevenes trafikk pr klassetrinn

Før analysen forventet jeg at trafikken ville øke ettersom eleven ble elder. En læringsplattform er tekstlig og en forutsetning for bruk er at elevene kan lese og skrive. Funnet mitt stemte ganske bra. Av de 19 skolene som var med er 13 barneskoler og 5 ungdomsskoler. En annen grunn til forventningen min er at utdannelsen blir mer formell på ungdomsskolen hvor elevene begynner å få karakterer. I hovedtrekk så stemte min forventning. Bruken stiger jevn og trutt og 10. Trinn har største andel av trafikken.

Men så kommer unntaket. Hva skjedde I sjette klasse? Dette har jeg dessverre ikke noe godt svar på. I niende trinn faller det også litt, men ikke i nærheten å være så drastisk som sjette klasse. Derfor ringte jeg en avdelingsleder på en av skolene for å høre om vedkommende kunne forklare dette funnet. Analysen foregikk to uker før høstferien. Da fikk jeg vite at det var planlagt aktivitet ved disse skolene som gjorde at sjette klasse hadde mye uteaktivitet, og dermed liten tilgang til PC.