Min siste konkurranse med pappa

På bilde til høyre, ser du ramma på min gamle tredemølle, som er i ferd med å sprekke opp. For ett og et halvt år siden kjøpte jeg en tredemølle, ikke for proffe, men for viderekommende på XXL. Mølla kostet opprinnelig 10 000 kroner, men den var satt ned til 9 000. En god pris, tenkte jeg.

Men etter at jeg kjøpte denne tredemølla, så har jeg ikke bare løpt litt, slik jeg trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har løpt ganske mye. Faktisk så mye at jeg har løpt den i stykker på 1,5 år. Det er jo egentlig veldig gøy! Og etter noen bilder frem og tilbake med XXL og Mylna Sport, så kom de frem til at jeg fikk en ny tredemølle til 20 000 kroner som erstatning for den gamle. Dette er en proffmølle, og en mølle jeg kan løpe mye på. Jeg har allerede hatt glede av å løpe noen runder på den nye mølla, og den er god å løpe på.

Jeg løper nå 3 ganger i uka, og er på SATS med PT to ganger i uka. Det har ført til at muskelmassen har økt og fettet går stadig nedover. Vekta er ikke redusert, noe særlig, og det er heller ikke et poeng. Poenget er å ha god hverdagsstyrke og energi og overskudd.

Jeg er heldig og er født med en frisk kropp. Da bør jeg også ta vare på kroppen. Det er mange helseskader knyttet til en usunn livsstil. Det heter seg i USA, at 40% av helseutgiftene er knyttet til fedme og usunn livsstil. Jeg tror ikke vi er langt etter i Norge. 

Da den gamle mølla ble byttet ut og jeg fikk beskjed om at den gamle mølla måtte kasseres, kom jeg til å tenke på bakgrunnen til at jeg kjøpte den i førsteomgang. 

Det hele startet som en konkurranse mellom pappa og meg. Da vi kjørte mellom New York og Los Angeles, utfordret pappa meg. Helt siden jeg var liten klarte pappa å lage konkurranser som jeg av en eller annen grunn alltid klarte å vinne, eller fullføre. Da jeg var liten klarte jeg alltid å hente hva som helst på under 10 sekunder. Avstandene mellom sekundene varierte ofte, men i min iver så var det alltid gøy å være tilbake innen pappa hadde talt til ti. Senere i livet har pappa også vært en god motivator.

Så, tilbake til denne tredemølla. Pappa utfordret meg som sagt, som innebar at vi begge skulle begynne å komme i form. Jeg var bekymret for pappa sin helse, og jeg tenkte det ville være bra for han å komme i gang med trening. Som sagt, så gjort. Pappa kjøpte seg en trimsykkel og jeg kjøpte meg denne tredemølla. Pappa gav meg jevnlig en oppdatering på sin progresjon. Jeg var glad for å se at han begynte å komme i gang. Skulle jeg innom, sørget han for at han rakk en runde, mens jeg kjørte fra Kniveåsen til Mariåsen.

Lite visste vi hva som lå foran. Lite visste vi at pappa ville dø, 3 måneder etter at han utfordret meg i denne konkurransen. Så derfor har jeg fortsatt konkurransen, eller utfordringen. Selv om jeg vet jeg kommer til å vinne. Jeg gjør det, fordi jeg på den måten har pappa litt med meg når jeg trener. Jeg gjør det også fordi jeg lovte pappa det. Fordi et løfte betyr noe. Selv om omstendighetene endret seg. Selv om pappa ikke er her lenger, så holder jeg min del av avtalen. Og da har jeg med meg pappa når jeg løper og trener. Det gir meg en motivasjon til å fortsette, og har bidratt til å gi meg mer overskudd og livsglede.

Glad for tiden vi hadde sammen - Til minne om vår snille pappa

Mandag kveld hadde jeg en helt vanlig telefonsamtale med pappaen min. Pappa trengte hjelp med eposten. Han sa det kunne vente. Han ville ikke være til bry. Jeg svarte at vi kunne gjøre det med en gang. Vi skravlet i vei og pappa fortalte i vei fra bilutstillingen i Frankfurt. Han hadde snakket med Chris Bangle og Calvin Luk. Sistnevnte har tegnet den nye BMW X1. Pappa var alltid god til å se etter det gode i folk og han sa i samtalen at han la merke til at jeg hadde mer energi om dagen. Det gjorde han glad. Det var en helt vanlig samtale med pappaen min. Det ble også den siste samtalen jeg hadde med pappaen min. Sånn er livet. Det er her og nå. Jeg er så glad for å ha en pappa som var glad i meg. Som kunne si. Jeg er like glad i deg uansett hva du gjør. Det er ikke basert på dine prestasjoner. Jeg har tatt det for gitt at alle har det sånn, men etter som jeg har blitt eldre så har jeg innsett at ikke alle har samme relasjon til sine foreldre, til sine barn eller til de rundt seg. Jeg har vært heldig som kan si at min pappa har også være min bestevenn. Han har vært min største heiagjeng i livet og min største inspirator. Vi har ledd sammen, grått sammen. Vi har delt livet. Livet som er her og nå. Jeg er så takknemlig for at vi fikk en flott tur til USA i sommer. En tur vi har snakket om siden jeg var liten gutt. Pappa og jeg snakket om det som den ultimate far og sønn turen. Vi kjørte full pakke fra New York til Los Angeles og vi kjørte kystveien fra San Francisco til Los Angeles. Det har også vært en drøm for oss. Nå skulle jeg gjerne ha grått sammen med pappaen min. Det gjør ufattelig vondt å vite at han ikke lenger er her. Men glad for den tiden vi fikk ha sammen. Her er en video jeg har laget til minne om han.

Takk til alle som har sendt varme tanker fra hele kloden de siste dagene! Det gir styrke

3. juli 2015 Disneyland California

I dag gikk turen til Disneyland. Min tiende tur i Disneyparkene! Første gang var jeg i Disneyland i California for 29 år siden i 1986. I forbindelse med 60 års jubileumet så hadde se pusset opp fyrverkeriet til å ikke bare ha show foran slottet, men hele Main Street. Det var flott og se og en flott avslutning på en fantastisk far og sønn tur. I morgen er siste dagen før vi reiser hjem. Her er noen bilder fra dagen i dag.

Here you leave today and enter the world of Yesterday, tomorrow and fantasy.

Matterhorn berg og dalbane Selfie

2. juli 2015 Santa Barbara – Los Angeles

Kort om hva vi ønsker å se

Siste etappe av turen gjennomføres i dag. En kort tur til Los Angeles. Nærmere bestemt Anaheim for BBQ hos familien Tara! Det blir veldig trivelig :-) 

Kort om dagen

Dette har vært en minnerik dag! Vi avsluttet kjøreetappen og ankom Los Angeles tidlig ettermiddag. Så bar turen videre til familien og Barbeque. Det var utrolig stort og koselig å se dem igjen. Familien som alltid har en åpen dør. Uansett hvor hektisk de måtte ha det så er det er hjerterom hos familien Tara som er helt ekte. 

Så har vi greid det. Vi har kjørt strekningen New York - Los Angeles. Inntrykkene er solide og opplevelsene mange. Denne turen har faren min og jeg snakket om siden jeg var liten. Jeg er så glad for at vi fikk muligheten og faktisk gjennomførte en kyst til kyst tur. Til sammen 17 delstater, og mange mil på en motorvei! 

1. juli 2015 Monterrey – Santa Barbara

Kort om hva vi ønsker å se

I dag skal vi kjøre en kort tur langs Stillehavet fra Monterey til Santa Barbara.  California 1 er kystveien som går langs Stillehavet fra nord til Syd. Vi skal følge denne ned til Los Angeles. Det tar lenger tid enn motorveien, men er mye mer eksotisk. 

Hotellet vårt i Monterey.

Kort om hva vi så

Vi kjørte langs Califonria 1 og så flott natur. Vi gikk en tur til stranda i Santa Barbara og kjente på Stillehavet. 

Kort om inntrykket

27. juni 2015 El Paso – Phoenix

Kort om hva vi ønsker å se

I dag skal vi kjøre til Phoenix, Arizona. Det blir første gangen jeg er i Arizona. For å komme oss dit må vi reise igjennom New Mexico. I Phoenix er det meldt 43 grader i dag, så temperaturen stiger. Det er tørr luft og med klimaanlegg så skal det gå bra. Vi bor på et fancy hotell med ordentlig svømmebasseng. 

I El Paso bodde vi på Hilton Garden Inn. Et flott hotell med god mat, serviceinstillt personell og pent hotellrom.

Kort om hva vi så

I går ble landskapet enda tørrere og kaktuser begynte å gjøre sitt inntog. Tuscon og Phoenix er store byer og spennende byer. Da vi kom til Phoenix kom vi til et flott hotell i Scottsdale. På kvelden mens vi spiste middag kom en skikkelig sandstorm over byen. Strømmen gikk noen timer.  

Sandstormen kommer.

Kort om inntrykket

Det var en flott tur. Vi kjørte igjennom landskap som om det var tatt rett ut av en Western film. Der var stilig! Jeg er så glad for at vi kom oss frem til hoteller for sandstormen kom. De stengte veien vi kjørte på til Phoenix for det var så dårlig sikt. Flere veier i byen ble også stengt. Det hadde vært kjedelig. Det var mye bedre å sitte på hotellet og spise en god middag mens vi så på sandstormen. 

Hvordan var det å kjøre strekningen?

Det var mange og lange strekninger. Fra El Paso og til Phoenix ble det stadig røffere landskap og temperaturen steg. Det varmeste temperaturen var i Benson med 115 farenheit som er 46 grader celsius. I Phoenix var det bare 111 F som er 44 grader.

Hvor stoppet vi å spise

Vi spiste frokost på hotellet. En god omelett. Så hadde vi lunsj på Starbucks i Benson Arizona og middag på hotellet

25. juni 2015 New Orleans – San Antonio

Hotellet vårt i New Orleans.

Kort om hva vi ønsker å se

I dag skal vi reise til San Antonio i Texas. Vi har en kortere strekning i dag. Kun 88 mil skal vi kjøre i dag :-) men før vi reiser så skal vi se oss litt om i New Orleans. Men først frokost :-)

Kort om hva vi så

Nå har vi vært litt turister i New Orleans. En spennende by. Får litt assosiasjoner til Key west når det gjelder byggestil. Mange vennlige mennesker her. 

Vanligvis er oppgaven. Finn 5 feil. Her er oppgaven finn 1 Leif

Vi koser oss i Lafayette, Louisiana

Kort om inntrykket

Ettersom vi nærmet oss grensen til Texas forsvant sumpene og vegetasjonen. Plutselig var det mulig å se veldig langt. Akkurat som å være på havet. Været ble bedre. I Houston spiste vi real god biff! Og vi så en fantastisk solnedgang før San Antonio

Hvordan var det å kjøre strekningen?

Det var en veldig flott strekning å kjøre. Vi kom midt i rushtrafikken i Houston, og sammen med noen veiarbeidsområder fikk vi minst en time lenger reise. Men reisen var god. Og vi fikk oppleve 75MPH for første gang. 

Hvor stoppet vi å spise

Vi stoppet på Starbucks i Lafayette i Louisianna og på Outback Steakhouse i Houston, Texas hadde vi en sykt god middag. 

Biff, bakt potet og Mac & Cheese med en alkoholfri øl.