Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 7 av 7

Videre forskning

Denne studien har vist at læringsplattformen støtter mappevurdering, men skaper frustrasjon med økt bruksfrekvens. Mangelen på deltakere som faktisk bruker mappevurdering for utdanning betyr at dette må bli ytterligere undersøkt.

Som har vært nevnt er det et irritasjonsmoment i hvordan lærerne kan bruke læringsplattformen til å gi elevene tilbakemeldinger. Det kan være mange grunner til dette, og denne studien har forsøkt å diskutere hvordan tredjeparts innholdsleverandører i tillegg til et LMS ville være gunstig. Det er mange systemer i norske kommuner i dag, og systemene gjør at folk arbeider på svært fragmenterte måter.

Et annet område som kan være av interesse er avstanden mellom et Content Management System som rammeverk og hvordan skolen er organisert. Det ville ha vært for dyrt å bygge noe opp fra bunnen av, og her gir en læringsplattform bygget på SharePoint en viss fleksibilitet. Men SharePoint med sine endeløse muligheter er kanskje også dens forbannelse,  da det blir en terskel å komme over for å utnytte alle mulighetene.

 

Videre forskning bør også omfatte hvor mange systemer og hvor mye infrastruktur lærerne trenger å lære. Bare i dette fellesskapet er det allerede flere rammeverk som er til en viss grad spesialisert for en viss bruk. Dette er ikke et unikt problem for denne kommunen, men for andre også. Hvis vi ikke bare ser på innhold og styringssystemer, men gå ned til nivået av programmer for ulike fag, er det også et brukergrensesnitt som trenger å bli forstått for hver gjenstand. Noen ganger også mange forskjellige brukergrensesnitt for hvert fag i skolen.

Videre forskning bør se på kostnadene knyttet til at lærerne bruker så mange forskjellige systemer som tvinger de til å arbeide på en fragmentert måte. Noen ganger må læreren rapportere det samme mer enn en gang. Dette tar verdifull tid fra lærerne. Noen av disse kostnadene er ukjente i dag. Som nevnt i kapittel 5 har flybransjen har vært mye mer fokusert på standardisering som en måte å holde kostnadene nede. Det er også svært rigide krav til utdanning av fagfolk for luftfart.

Men for utdanning er det verken standardisering, eller strenge krav implementering av nye systemer i utdanningen. Sluttresultatet er at utdanningsinstitusjoner må basere seg på annen industri som luftfart samt militære for å få standardisert e-læring innhold. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Det ville være mer fornuftig hvis lærere var i forkant av standardisering av e-læringsinnhold og verktøy for læring. Dette er noe som må bli undersøkt i fremtiden. Det er mange skjulte kostnader her og netto resultat er at læreren har mindre tid til å undervise som vil bremse elevens læring. Hvis utdanningssystemet sakker akter ut risikerer det å bli irrelevant, dersom det er andre aktører som det militære og luftfart som definerer standarden for pedagogiske verktøy.

Det er flere bøker som anviser den virtuelle læringsmiljø er i sin spede begynnelse. Denne studien har fokusert på en av dem basert på læringsplattformen. For fremtidig forskning bør det være mer fokus på hvordan denne plattformen kan bli skole uavhengig. Denne studien har avdekket at det er interesse for å lære 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Noe enda mer fascinerende er at det har vært aktivitet fra nesten 70 land, mens denne studien ble gjennomført. Denne interessen for skolen, tyder på at mye mer kan legges til rette om det hadde vært mer skolemateriell inne på læringsplattformen.

For å konkurrere om sin relevans må flere studier gjøres for å radikalt redefinere hvordan en skole fungerer best i det tjueførste århundre. I den nåværende retningen utdanningssystemer har er det en risiko for at den vil være irrelevant før heller enn senere.

Dagens skoler er laget for en tid, da de fleste jobbet på fabrikker, mens dens elever lever i moderne teknologi og i en virtuell virkelighet. Betyr dette at fremtiden skolen er en virtuell? Dette kan bare bli funnet ut gjennom videre forskning, men for at utdanningssystemet skal ha relevans må det noen endringer til snart.

 

I å skape virtuelle læringsmiljøer må det være en riktig balanse mellom teknologi og pedagogikk. Ettersom det er mange ganger et gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som er pedagogisk ønsket. Det er en figursom sier at skolefag består av faglitteratur på den ene siden og pedagogisk litteratur på den andre. De stedene hvor disse to sirklene møtes er hva som vil være skolefag. Denne figuren kan også brukes med et tredje element, teknologi. Utfordringen vil alltid være at teknologiens livssyklus er for kort for pedagogiske formål.

Fremtiden vil være interessant. Vil utdanningssystemet overleve informasjonsrevolusjon, eller vil det miste sin relevans? Bare fremtiden kan fortelle, men det vil være interessant å følge.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 6 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Konklusjon

Denne oppgaven har funnet at det er få steder hvor denne læringsplattformen støtter læring direkte. Det eneste stedet som det har en dokumentert effekt er for lærere som bruker mappevurdering. Dette kommer ikke som noen overraskelse da denne læringsplattform er bygd opp rundt mapper og biblioteker og har dette som standard funksjoner.

Lærere som sier de ofte gir tilbakemelding bruker også læringsplattformen til dette formålet. Men ifølge lærerne er dette ett område der læringsplattformen ikke støtter læring. Som har vært nevnt  tidligere i oppgaven, så har ikke denne læringsplattformen integrert verktøy for evaluering og tilbakemeldinger som er typiske for LMS eller andre e-læring innhold.

Det faktum at det er så mange systemer som ikke er integrert utgjør en byrde på lærerne som må håndtere alle slags forskjellige systemer. Hadde hele systemet vørt integrert kunne lærerne ha funnet en bedre måte å gi elevene tilbakemeldinger. Mangelen på helhetlige løsninger vil ha en enorm kostnad og en kostnad for samfunnet.

SharePoint er et Content Management System (CMS). Det er i dag mange CMS, og som en underkategori til CMS finnes LMS fokusert rundt skolen og læring. En felles faktor for alle disse produktene er at de er bare en tom ramme.

Ettersom flere og ulike typer systemer er implementert i skolene med ulike rammeverk, vil dette ta verdifulle tid fra læreren å forstå hvordan rammeverket skal brukes. Da vil det alltid være et gap mellom rammeverket, hvordan det er satt opp, og hvordan skolen er organisert. Dette kan forklare hvorfor denne studien har funnet en økende frustrasjon over læringsplattformen ettersom bruken øker.

Det er en tradisjon i det norske skolesystemet at alt er justert for lokale behov, selv om de er alle under opplæringsloven. Et Content Management System vil aldri være i stand til å absorbere alle disse forskjellene som eksisterer mellom norske skoler i dag.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 5 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Utvidet klasserom - Global rekkevidde

  

Den andre overraskende oppdagelsen jeg gjorde var hvor stor rekkevidde læringsplattformen hadde. I løpet av det året jeg gjennomførte undersøkelsene, så ble det registrert aktivitet i fra 67 forskjellige land. Samtlige seks kontinenter ble det registrert trafikk fra. Læringsplattformen jeg studerte er i en by med mange nasjonaliteter. Disse tallene viser at flere elever og foreldre har et ønske og et behov om å holde dialogen oppe med skolen, selv når de er på reise. I følge Buskerud innvandrerråd så er det mer enn 150 nasjonaliteter.

Denne studien har funnet at det er en interesse i å nå skolen 24 timer, 7 dager i uken. Dette behovet kommer fra hele verden. I denne oppdagelsen ligger det et stort potensiale. Det er registrert trafikk 24 timer i døgnet. Det er en betydelig trafikk mellom seks om morgenen til ett om natta. Selv mellom ett på natta og seks om morgenen er det noe trafikk.

Det som også er veldig interessant, er at det har vært trafikk fra alle seks kontinenter og nesten 70 land. Dette er en er en flerkulturell kommune og trafikkbildet viser at selv om elever og foreldre besøker hjemlandet er de fortsatt interessert i å holde kontakt med skolen.

Denne teorien støttes også av lærere på begge skolene som også tror at læringsplattformen gjør det lettere å holde kontakten med foreldrene, og elever som ikke er i stand til å delta på skolen for en periode. I en flerkulturell by blir flere barn tatt ut av skolen løpet av skoleåret for å dra hjem og besøke familie, enten som en ferie eller ved spesielle anledninger. Disse elevene har her en mulighet for å følge undervisningen tettere.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 4 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.


I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig
som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Utvidet klasserom - 24/7

Et av de mer spennende funn bruksanalysen avdekket var når og hvor læringsplattformen ble brukt. Funnene underbygger visjonene om et utvidet klasserom hvor skolen kan nåes 24/7 og fra et hvilket somhelst sted i verden.

Da denne læringsplattformen ble analysert så var bruksmønsteret i løpet av et gjennomsnittsdøgn seende slik ut. I løsningen jobber cirka 650 lærere, mer enn 7000 elever og dertil enda flere foreldre.

Klokka 0600 var mer enn 100 brukere innlogget. Mellom 0600 og 0700 var mer enn 600 brukere innlogget i løsningen. Klokka 0800 var mer enn 2200 personer logget inn. Bruksfrekvensen fortsetter å øke frem til lunsj rundt 11. Da er mer enn 3000 personer logget inn i timen. Etter lunsj stiger bruken til omtrent 3500 samtidige brukere. Klokka 1400 faller bruken til 2200 personer. Dette holdet seg stabilt til 1600. Da faller bruken til omtrent 1500 brukere og det holder seg på dette nivået helt frem til 2100 på kvelden. Da først faller trafikken. Mellom 2200 og 0100 på natta så er læringsplattformen betydelig i bruk.

I min første artikkel om disse dataene presenterer jeg læreren som den dominerende brukeren av læringsplattformen. I Norge hvor vi har bunden, og ubunden arbeidstid så understøtter disse tallene at lærere faktisk jobber utenfor skoletid. Det er kun noen få timer i døgnet hvor trafikken nærmer seg 0.

Her er utdrag fra drøftingen rundt 24/7 skolen.

Som denne studie viser, ble det registrert stor trafikk i læringsplattformen, både innenfor og utenfor en normal skoledag, så vel som utenfor skolens fysiske grenser. Selv når vi ser på bruken i ferier og helger, er det noe aktivitet. Ser vi nærmere på hvordan elevene benytter læringsplattformen utenfor skolens åpningstider, så ser vi at de er innlogget i svært korte perioder. Uavhengig av de korte bruksintervallene utenom skolens åpningstider viser det at det er en interesse for å vite om det er noe som skjer på skolen. Dette kan ha en stor positiv innvirkning på læring. Ifølge Hattie (2009) er motivasjon er rangert som en svært viktig faktor for læring.

I denne plattformen er det få tredjeparts verktøy. Det kan også forklare hvorfor elevene logget inn for en kort periode. Vanligvis sjekker elevene samarbeidsområdene, sin portefølje også sin e-post. Hvis det hadde vært mer pedagogisk relatert innhold for elevene, er det sannsynlig at varigheten av hvert besøk ville økt.

Læringsplattformen hjelper familier og elever som ikke er på skolen til å holde kontakt med sin skole. Dette innebærer både en fordel og en utfordring. Fordelen er at det gir en mulighet for å holde kontakt med skolen. Læringsplattformen muliggjør en måte å kommunisere og samarbeide på, uansett hvor er i verden en befinner seg. Utfordringen er at det ikke er nok innhold inne i læringsplattformen. Ville mer aktuelt innhold øke bruken ytterligere?

Dette studie har avdekket at læringsplattformen gir en ny dimensjon til det utvidede klasserommet. Ikke bare har det vært aktivitet i og utenfor skolehverdagen, men trafikken har kommer fra mange forskjellige deler av verden. 

I spørreskjemaet var lærerne bedt om å ta stilling til følgende: "Bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med elever som ikke kan være fysisk tilstede på skolen i løpet av en skoledag" gjennomsnittlig svar lå mellom gitt var mellom 'enig' og 'helt enig'. Den gjennomsnittlige poengsum var 4,3 på en skala fra 1-6,  der 1 er Helt uenig, og 6 er enige helt.

Et annet punkt i spørreskjemaet var: "bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med foreldrene." På samme skala svarer lærerne gjennomsnittlig 4,4. Det er tydelig en enighet om at læringsplattformen gir noen muligheter til å kommunisere og samarbeide som ikke ville ha vært mulig, eller vanskeligere å oppnå, uten dette verktøyet.

For foreldre, varierer brukerfrekvens mye. En skole har hatt høye forventninger til foreldrenes deltakelse. De har klart krevd at kommunikasjonskanalen skole-hjem først og fremst er gjennom læringsplattformen. Dette har resultert i en høyere brukerfrekvens av foreldre enn det som har vært tilfelle ved andre skoler.

Dette sammenfaller med funnene til ITU monitor 2010. ITU Monitor har også funnet at det var en sammenheng mellom brukerens frekvenser i LMS og deres kommunikasjonsstrategi. Dersom skolen har en klar strategi for hvor den primære informasjonen legges ut, så reduserer det forvirring hos brukerne og bruken av LMS øker. 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 3 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig

som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn.  I de neste artiklene vil jeg ser på det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Elevenes trafikk pr klassetrinn

Før analysen forventet jeg at trafikken ville øke ettersom eleven ble elder. En læringsplattform er tekstlig og en forutsetning for bruk er at elevene kan lese og skrive. Funnet mitt stemte ganske bra. Av de 19 skolene som var med er 13 barneskoler og 5 ungdomsskoler. En annen grunn til forventningen min er at utdannelsen blir mer formell på ungdomsskolen hvor elevene begynner å få karakterer. I hovedtrekk så stemte min forventning. Bruken stiger jevn og trutt og 10. Trinn har største andel av trafikken.

Men så kommer unntaket. Hva skjedde I sjette klasse? Dette har jeg dessverre ikke noe godt svar på. I niende trinn faller det også litt, men ikke i nærheten å være så drastisk som sjette klasse. Derfor ringte jeg en avdelingsleder på en av skolene for å høre om vedkommende kunne forklare dette funnet. Analysen foregikk to uker før høstferien. Da fikk jeg vite at det var planlagt aktivitet ved disse skolene som gjorde at sjette klasse hadde mye uteaktivitet, og dermed liten tilgang til PC.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 2 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt. 

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. I de neste artiklene vil jeg se på elevtrafikk pr klassetrinn, det utvidede klasserommet 24/7 og  global rekkevidde med læringsplattformen. Til slutt oppsummerer jeg mine funn fra masteroppgaven også se på hva det burde forskes videre på.

Elevenes bruk

I den første artikkelen så jeg på hvordan lærerne dominerer bruken av læringsplattformen. I denne artikkelen spør jeg om læringsplattformer først og fremst er for lærere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan elevene bruker læringsplattformen. 

Denne grafen viser hvilke områder eleven benyttet oftest. Det mest besøkte område var et samarbeidsområde for klassen. 57% av elevenes totale trafikk var på samarbeidsområder for elevene. Videre så er elevenes egen arbeidsmappe den nest mest brukte siden på 33% av totaltrafikken. Her skal alle oppgaver, filer og dokumenter være lagret. Denne mappen ble introdusert kort tid før denne undersøkelsen ble gjennomført. Tidligere hadde elevene benyttet en funksjonalitet som heter «My Site» i SharePoint, men denne ble byttet ut til fordel for en enklere e-portfolio.

E-post til elevene var den tredje mest brukte funksjonen til elevene. Kun 8% av elevenes totale trafikk var bruk av verktøyet e-post. Alle elver har tilgang til en Microsoft exchange e-post som ble vist inne i læringsplattformen. Kun 1% av totaltrafikken til elevene var på biblioteksidene. På biblioteksidene kunne elevene søke opp bøker på skolens bibliotek og se om bøkene var inne, eller utlånt. Elevene kunne også anmelde egne bøker, men ble i all hovedsak ikke brukt.

Årets førjulsgave

I dag signerte jeg kontrakt på ny leilighet i Bjørkelunden på Kniveåsen. Her flytter jeg inn før jul, og dermed blir dette årets førjulsgave. Jeg vil bruke juleferien på å komme på plass i den nye leiligheten. Disse leilighetene ble bygget i 2007, og har en god standard.

For meg som er vokst opp i på landet i Svelvik er det godt å bo landlig, samtidig som jeg har kort vei til Drammen sentrum, Svelvik og jobb. E-18 ligger også i nærheten så gode venner og familie i Kongsberg, Horten, Tønsbergs-området, Vennesla, Oslo og Bergen er alle innenfor rekkevidde.

 

 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 1 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.


I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. I de neste artiklene vil jeg se på elevtrafikk pr klassetrinn, det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. Til slutt oppsummerer jeg mine funn fra masteroppgaven også se på hva det burde forskes videre på.

Læringsplattformer - Først og fremst for lærere?

I min masteroppgave fant jeg ut at lærere utgjorde 40% av totaltrafikken i en læringsplattform. Dette til tross for at elev/lærer ratioen er på mer enn 10:1 Tar vi med at foreldre også har tilgang til læringsplattformen så er lærerne overrepresentert i læringsplattformen. Hadde det vært 1 lærer, 1 elev og en foresatt ville lærerne utgjort 92.27% av alle innlogginger i løsningen. 





5.1.2 A tool for the teacher

This study has revealed that teachers are by far the largest group using this learning platform. Teachers account for 40% of the total traffic, even though pupils outnumber them more than 10:1 and parents also have access to the platform. This means that the platform is first and foremost a tool for the teacher. This is supported by the fact that if there had been an equal number of teachers, pupils and parents, the teachers would have created 92.27 % of the total traffic.

This means that there is a demand for connecting to the school through the Internet, and that the main purpose of this learning platform has been to provide a collaboration tool for the teachers.

Her er kan du lese hele Masteroppgaven min

Masteroppgaven er ferdig

 

Da er endelig masteroppgaven ferdig. Det tok nesten fire år å fullføre studiet mitt. Da jeg begynte studiet i 2008 var læringsplattformen jeg studerte bygget på teknologi i fra 2007. Siden den gang har den tekniske infrastrukturen blitt lansert i en ny versjon, og enda en nyere versjon av SharePoint kommer i 2013. Det er tydelig at utdanningsløpet og forskningen tar mye lenger tid enn utviklingstakten knyttet til teknologi. Dette byr på både muligheter og utfordringer.

Forskningen min viser at det ligger store muligheter i et utvidet klasserom. I løpet av forskingen var portalen i bruk fra 5 om morgenen til 1 om natta. Det var registrert innlogginger i fra nesten 70 forskjellige land på alle 6 kontinenter. Studiet viser at det er en stor interesse for å ha en kontakt med skolen døgnet rundt og verden rundt. Samtidig fant kom det frem at frustrasjonen rundt læringsplattformen øker med høyere bruk hos læreren. Dette paradokset kan du lese mer om, dersom du leser om oppgaven min her: http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_29043