Ludvigsen utvalget utreder 21. Århundrets ferdigheter

Ludvigsen-utvalget har nå i september levert en del-rapport om elevenes læring i fremtidens skole. Rapporten NOU 2014:7 tar for seg mange spennende utviklingstrekk og beskrivelser av norsk skole.

I oppsummeringen drøfter den noen spennende problemstillinger i forhold til endringshyppigheten på teknologiområdet gjør det nødvendig at skolen er i stand til å forandre seg og legge tilrette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser for elever og lærere.

Her er oppsummeringen fra utredningen til Ludvigsen-utvalget så langt:

Mange av de dominerende trekkene ved samfunnsutviklingen er ikke nye, men samfunns- og
arbeidslivet utfordres ved at utviklingen skjer i et hurtig tempo. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere hvordan dette endrer kravene til kompetansen elevene bør utvikle gjennom skolegangen.
Felles for mange av prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre, er at de stiller
spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og
etter skolen. 

Med utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk ved dagens samfunns- og arbeidsliv,
og et bredt kompetansebegrep som omfatter både faglige, sosiale og emosjonelle sider ved
elevenes læring, er vurderingene fra prosjektene at fagovergripende kompetanser vil være enda
viktigere i fremtiden. Prosjektene vektlegger at gode kompetansebeskrivelser i læreplanverket er et viktig bidrag til felles forståelse av kompetansebegrepet hos alle aktører. I tillegg fremheves det at gode implementeringsstrategier som inkluderer bred involvering,har stor betydning når innhold i skolen skal endres.

Utvalget vil understreke at endringshyppigheten på IKT-området gjør det nødvendig at skolen
er i stand til å forandre seg og legge til rette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser
for elever og lærere. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i
elevenes læringsarbeid. Utvalget legger til grunn at elevene utvikler sin kompetanse i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring, og at læring i skolen handler om å utvikle både kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. Det å utvikle kompetanse i og på tvers av fag vil sannsynligvis ikke bli mindre viktig fremover. I dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, en mer sårbar gruppe enn tidligere.

Utvalget vil legge kunnskapsgrunnlaget fra prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre til grunn for hovedutredningen. Med utgangspunkt i at kompetansene allerede er en del av dagens norske læreplanverk, vil utvalget se på om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen gjør at noen av disse kompetansene bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kreativitet,
samarbeidsevne, holdninger, etiske vurderinger, demokratisk deltakelse og kompetanse

London - dag 4

I dag hører vi på professor Edward Mellhuish fra Birlbeck og Oxford Universities. Han forteller om utviklingen som skjer med hjernen mellom 0 og 6 år og forteller hvorfor der er Early-years program gir stor uttelling for læring. 

Mye forskning viser signifikante forskjeller for barn som begynner i pre-school program. De får bedre jobber, høyere lønn, lavere alkohol og narkotikaforbruk. Med andre ord så er det vanskelig å være imot pre-school program. Vitenskapen viser at dette er bra. I dag er elevene i grunnskolen fra 6-16 år også fortsetter de som regel 3 år på videregående. Det er tilsammen 13 års skolegang. I stedet for å øke det til 15 år, burde vi heller flytte oppstartsåret med 1-2 år heller enn å øke lengden på grunnskolen? Slik at elevene går på skolen fra 5-15 eller mer radikalt 4-14 år? I så fall vil elevene ha mulighet for å bli tidligere ferdig med skolegangen og kan begynne å jobbe tidligere. En radikal ide etter å ha hør på dagens foreleser. 

Det ser ut som om pre-school program kun er støttet for de aller svakeste i samfunnet for å gi de et løft sammenliknet med andre grupper. 

Et annet moment som dessverre ikke skolen får rettet helt opp er barn som opplever traumer, omsorgssvikt eller fordømmelse. For disse barna er læringskurven dessverre signifikant lavere enn de som opplever ros og oppmuntring. 

Bilder fra Bonner Primary school

I dag besøkte vi Bonner Primary school. Skolen holder til i Bethnal Green, Tower Hamlets i London. Det ligger i et fattig strøk, med høy arbeidsløshet og høy andel ikke etnisk britiske. Allikevel leverer skolen fantastiske resultater. En av kjerneverdiene ved skolen er at de har høye forventninger til elevene og de fokuserer på hva elevene faktisk kan, heller enn hva de ikke kan. Kan de to språk, men ikke engelsk så er de allikevel gode på språk. Et spennende besøk på en spennende skole i et spennende strøk. Tett på skolen er det nå dukket opp moderne bygg i tillegg til den tradisjonelle bebyggelsen. Om jeg husker riktig så er den største befolkningsgruppen her fra Bangladesh. 

På vei til skolen. Jeg trodde Linda også smilte... :-)

Ny og gammel bebyggelse.

Gjerde rundt hele skolen.

Dag 2 - London

I dag er vi på Stratford University og lærer om Skoleledelse av Vanessa Huws Jones som har jobber med å veilede skoler i å bli Outstanding som er den beste ratingen OfSTED gir til skolene i U.K. 

Hun snakker om viktigheten av å skape tillit i sin relasjon og hvor viktig det er for å kunne endre en organisasjon. Stratford ligger like ved Olympiastadion som ble brukt i London. Vi er nord-øst i London.