Tips til deg som står foran utdanningsvalg i skolen.

Lurer du på om du har en lærer i deg og kan tenke deg å jobbe i skolen? Da trenger vi deg! Å jobbe i skolen og få muligheten til å være en del av barns oppvekst er et privilegium. Barn er takknemlige, nysgjerrige og tillitsfulle. Det er et ansvar, men dersom du er skrudd sammen riktig vil du muligens oppleve at å bli lærer er det beste valget du har tatt, og det kan være verdens beste jobb. Til tider krevende, men personlig liker jeg at jeg hele tiden må utfordre meg. Både på ledelse, skole og fagutvikling, eller helt andre ting.

Drammensskolen er i gang med å intervjue lærere til våre stillinger neste skoleår. Det er flott å møte så mange mennesker, og skolene har behov for dyktige lærere. I barneskolene som jeg representerer trenger vi lærere som kan undervise i KRLE, norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnskunnskap, Kunst & Håndverk, Musikk, Mat og helse og kroppsøving. Der vi skal fylle flest timer er i Norsk med 27% av timeplanen. Videre ser oversikten slik ut:

       

Nå har vi hatt svært mange søkere til Drammensskolen og det er flott, men av vår søkermasse så har cirka 10% av søkerne en eller annen form for Kroppsundervisning, eller idrettsfag og kun dette. Dette er søkere med spisskompetanse innen kroppsøving og de kroppsøvingslærerne som har blitt ansatt i Drammensskolen er rådyktige. Men mange av disse vegrer seg for å undervise i andre fag enn kroppsøving. Og da blir det vanskelig å tilby de jobb, når så mange bare har kroppsøving. Vi har også en stor kategori med personer som har musikk og Kunst og Håndverk samt mat og helse. Noen ganger i kombinasjon, men ikke alltid.

Vi i skolen opplever at det er en spissing av utdannelsen. Det er også lagt opp til dette i utdanningsløpet for 5.-10 trinn. Her er det kun tre fag man fordyper seg i, og det er her jeg vil komme med noen råd. Det vil fra 2025 være krav om å ha formell kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Velger du denne kombinasjonen på 5.-10 utdanningen så vil du ha en for skolene veldig attraktiv utdannelse. Vi vet at en del studenter får anbefalt av lærerutdanningen å ikke ta to språkfag, på grunn av mengden retting, men velger du de tre fagene vi nevner her, så vil du stå mye sterkere enn om du har for stor overvekt av praktisk estetiske fag. Det er ikke for å snakke ned disse fagene, men velger du norsk og matematikk vil du bare der kunne undervise i 44% av hele timeplanen på en barneskole. Med et fag til som engelsk, så har du en attraktiv kombinasjon og vil gi deg lettere jobb, enn om du har engelsk, musikk og mat og helse. Da kan du kun undervise i 14% av fagene i en barneskole.  Jeg håper du ser på denne tabellen over og tenker litt taktisk på valg av fag.

Kroppsøving, Kunst og Håndverk, musikk og mat og helse er godt representert blant søkerne, mens vi strever med å fylle opp matematikk, norsk og engelsk. Der har vi et større behov enn det er søkere. Dette er noen råd til deg som ønsker å begynne på lærerutdanningen og vurderer å søke nå i april. Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt.

Statsministeren kommer på besøk til skolestart

Mandag får Åskollen skole besøk av statsminister Erna Solberg. Elevene vil vise henne hvordan digital læring og teknologi styrker lærling. 

http://touch.dt.no/politikk/drammen/nyhet/erna-kommer-forste-skoledag/s/5-57-153183

Er skolen relevant i det 21. århundre?

I dag har jeg skrevet på bloggen til Ludvigsen-utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Der drøfter jeg skolens relevanse i det 21. århundre.

http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/2014/10/05/er-skolen-relevant-i-det-21-arhundre/

Ludvigsen utvalget utreder 21. Århundrets ferdigheter

Ludvigsen-utvalget har nå i september levert en del-rapport om elevenes læring i fremtidens skole. Rapporten NOU 2014:7 tar for seg mange spennende utviklingstrekk og beskrivelser av norsk skole.

I oppsummeringen drøfter den noen spennende problemstillinger i forhold til endringshyppigheten på teknologiområdet gjør det nødvendig at skolen er i stand til å forandre seg og legge tilrette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser for elever og lærere.

Her er oppsummeringen fra utredningen til Ludvigsen-utvalget så langt:

Mange av de dominerende trekkene ved samfunnsutviklingen er ikke nye, men samfunns- og
arbeidslivet utfordres ved at utviklingen skjer i et hurtig tempo. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere hvordan dette endrer kravene til kompetansen elevene bør utvikle gjennom skolegangen.
Felles for mange av prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre, er at de stiller
spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og
etter skolen. 

Med utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk ved dagens samfunns- og arbeidsliv,
og et bredt kompetansebegrep som omfatter både faglige, sosiale og emosjonelle sider ved
elevenes læring, er vurderingene fra prosjektene at fagovergripende kompetanser vil være enda
viktigere i fremtiden. Prosjektene vektlegger at gode kompetansebeskrivelser i læreplanverket er et viktig bidrag til felles forståelse av kompetansebegrepet hos alle aktører. I tillegg fremheves det at gode implementeringsstrategier som inkluderer bred involvering,har stor betydning når innhold i skolen skal endres.

Utvalget vil understreke at endringshyppigheten på IKT-området gjør det nødvendig at skolen
er i stand til å forandre seg og legge til rette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser
for elever og lærere. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i
elevenes læringsarbeid. Utvalget legger til grunn at elevene utvikler sin kompetanse i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring, og at læring i skolen handler om å utvikle både kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. Det å utvikle kompetanse i og på tvers av fag vil sannsynligvis ikke bli mindre viktig fremover. I dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, en mer sårbar gruppe enn tidligere.

Utvalget vil legge kunnskapsgrunnlaget fra prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre til grunn for hovedutredningen. Med utgangspunkt i at kompetansene allerede er en del av dagens norske læreplanverk, vil utvalget se på om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen gjør at noen av disse kompetansene bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kreativitet,
samarbeidsevne, holdninger, etiske vurderinger, demokratisk deltakelse og kompetanse

Verdens beste jobb

I august startet jeg som rektor. En stor barneskole med 480 elever. For 20 år siden gikk jeg selv ut fra barneskolen og med et autistisk interesse for fly, biler og teknologi. Min drøm i 1994 var å bli pilot. Det var ingen jobb ved siden av. Ingen jobb under. Det var mitt primære mål. Alle historier og stiler hadde en magisk evne til å dreie inn på et fly. Startet historien med en tur i skogen så kunne det plutselig fare et jagerfly over horisonten og på null komma niks så var historien ikke lenger i skogen, men ombord i et F-16 fly. Jeg er så imponert over lærerne mine som klarte å vurdere min utvikling i skriftspråk og tale uten å begrense det til smalt interessefelt.

Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg 20 år senere fikk denne fantastiske muligheten til å fungere som rektor. Så hva har skjedd på denne reisen fra alle flyene, til et brennende engasjement for å drive skoleutvikling og innovativ pedagogisk tenking og didaktikk?

Med tanke på flydrømmen, så brast den rundt 11. september 2001. Da jeg skulle utdanne meg var det omtrent 50 000 arbeidsledige piloter på verdensbasis i tiden som fulgte 9/11. Derfor brukte jeg mye tid på å finne ut av hvem jeg er. Et sted jeg reiste var til karrièreveiledning hos en profesjonell karrièreveileder. Etter en metodisk kartlegging av mine interessefelter, fikk jeg en tilbakemelding om at jeg ikke ville trives i en jobb hvor jeg var alene. I alle jobber jeg hadde fortalt at jeg likte fikk jeg tilbakemelding på at samarbeid med mennesker og andre mennesker stod helt sentralt i utførelsen av jobben. Dersom jeg valgte et yrke uten samarbeid eller andre mennesker ville jeg ikke trives i jobben.

Endel situasjoner i livet gjorde at jeg endte opp som assistent på Ebbestad skole i 2002. Det var her jeg fikk oppleve gleden av å bety en forskjell i andre menneskers liv. Det å få æren av å være endel av barnas oppvekst som skolen gir mulighet til, er verdifullt og gir en glede som er vanskelig å beskrive. Det er stort å kunne være med på å løfte andre mennesker. Det jeg har funnet ut nå 20 år etter at jeg selv gikk ut av barneskolen er at jeg blir lett glad i mennesker, og jeg elsker å være med på å løfte mennesker. I skolen får jeg se mange mennesker hver dag som løfter menneskene rundt seg. Lærere er så fantastiske i at de briljerer i å løfte elevene, gi de selvtillit og motivasjon til å utfordre seg til nye oppgaver som de ikke ville prøvd eller våget uten heiaropet fra lærerne.

Det sies at elever ikke bryr seg om hvor mye du vet, før de vet hvor mye du bryr deg. Hver dag har jeg muligheten til å komme på jobb med nærmere 60 andre personer som er eksperter i å bry seg og ta aktiv del i barnas oppvekst. Det gjør meg ydmyk å få lov å oppleve en slik hverdag. Å jobbe i skolen er for meg verdens beste jobb. 

Artikkelserie om digitale skoler i Aftenposten

Konnerud skole har fått bred dekning i sitt arbeid med digitale ferdigheter hos elevene i Aftenposten den siste tiden. Her er seneste artikkel.

http://aftenposten.no/fakta/innsikt/Digital-dynamitt-i-Drammen-7498332.html#.UyK_pmO9LCQ

Elever fra Konnerud skole i Aftenposten

I Aftenposten kan du lese om niåringene Emil og Jonas på Konnerud skole hvor arbeid med iPad og apper nå like naturlig som blyant og kladdebok. 4. trinn ved Konnerud skole har dyktige lærere som også er digitalt kompetente. Igjennom eTwinning, så deltok to lærere fra dette trinnet med på et eTwinning seminar. Senere har også Apple, RIKT og andre bidratt for å sikre at bruken på iPad har blitt like naturlig som blyant og kladdebok. Det jeg liker med videoen til Aftenposten er at elevene snakker om læring, og ikke teknologi.

4. klassingene som animerer på iPad

Del klipp

Tips en venn

Embed

Mest sette video

4. klassingene som animerer på iPad

http://www.aftenposten.no/webtv/4-klassingene-som-animerer-pa-iPad-7475636.html#.UxeCaP6PK1t

Bilder fra Statford University

Vi besøkte University of East London Stratford campus. Etter å ha undersøkt litt så har jeg funnet ut ar bygningen vi var i er fra 2008 og befinner seg i nærheten av 2012 Olympic Park.

I og med at Konnerud skole bygger et nytt bygg er det interessant å se løsningene fra et nå 6 år gammelt universitet i London. 

Øyvind hentet kaffe i vrimleområdet utenfor klasserom.

Infoskjerm på utsiden av klasserom. Ut av heisen så er set også pil som indikerer retningen til klasserommet for aktuelt kurs.

Shoppingsenter i nærheten av skolen. Vi har Konnerudsenteret, men mangler Zara og bose butikk.

Kler jeg hatt...?

Sånne har vi nå på Konnerud skole. 

Kateteret med dokument kamera og stasjonær PC. 

Er det noen som vet hva disse tagger er til? Oppdatert: takk til storesøster Og ingeniør Elisabeth som kan fortelle at taggere er for å forhindre at fugler gjør sitt fornødne på karmen.

Regnbue ved skolen vår.

Stratford Station. 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 7 av 7

Videre forskning

Denne studien har vist at læringsplattformen støtter mappevurdering, men skaper frustrasjon med økt bruksfrekvens. Mangelen på deltakere som faktisk bruker mappevurdering for utdanning betyr at dette må bli ytterligere undersøkt.

Som har vært nevnt er det et irritasjonsmoment i hvordan lærerne kan bruke læringsplattformen til å gi elevene tilbakemeldinger. Det kan være mange grunner til dette, og denne studien har forsøkt å diskutere hvordan tredjeparts innholdsleverandører i tillegg til et LMS ville være gunstig. Det er mange systemer i norske kommuner i dag, og systemene gjør at folk arbeider på svært fragmenterte måter.

Et annet område som kan være av interesse er avstanden mellom et Content Management System som rammeverk og hvordan skolen er organisert. Det ville ha vært for dyrt å bygge noe opp fra bunnen av, og her gir en læringsplattform bygget på SharePoint en viss fleksibilitet. Men SharePoint med sine endeløse muligheter er kanskje også dens forbannelse,  da det blir en terskel å komme over for å utnytte alle mulighetene.

 

Videre forskning bør også omfatte hvor mange systemer og hvor mye infrastruktur lærerne trenger å lære. Bare i dette fellesskapet er det allerede flere rammeverk som er til en viss grad spesialisert for en viss bruk. Dette er ikke et unikt problem for denne kommunen, men for andre også. Hvis vi ikke bare ser på innhold og styringssystemer, men gå ned til nivået av programmer for ulike fag, er det også et brukergrensesnitt som trenger å bli forstått for hver gjenstand. Noen ganger også mange forskjellige brukergrensesnitt for hvert fag i skolen.

Videre forskning bør se på kostnadene knyttet til at lærerne bruker så mange forskjellige systemer som tvinger de til å arbeide på en fragmentert måte. Noen ganger må læreren rapportere det samme mer enn en gang. Dette tar verdifull tid fra lærerne. Noen av disse kostnadene er ukjente i dag. Som nevnt i kapittel 5 har flybransjen har vært mye mer fokusert på standardisering som en måte å holde kostnadene nede. Det er også svært rigide krav til utdanning av fagfolk for luftfart.

Men for utdanning er det verken standardisering, eller strenge krav implementering av nye systemer i utdanningen. Sluttresultatet er at utdanningsinstitusjoner må basere seg på annen industri som luftfart samt militære for å få standardisert e-læring innhold. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Det ville være mer fornuftig hvis lærere var i forkant av standardisering av e-læringsinnhold og verktøy for læring. Dette er noe som må bli undersøkt i fremtiden. Det er mange skjulte kostnader her og netto resultat er at læreren har mindre tid til å undervise som vil bremse elevens læring. Hvis utdanningssystemet sakker akter ut risikerer det å bli irrelevant, dersom det er andre aktører som det militære og luftfart som definerer standarden for pedagogiske verktøy.

Det er flere bøker som anviser den virtuelle læringsmiljø er i sin spede begynnelse. Denne studien har fokusert på en av dem basert på læringsplattformen. For fremtidig forskning bør det være mer fokus på hvordan denne plattformen kan bli skole uavhengig. Denne studien har avdekket at det er interesse for å lære 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Noe enda mer fascinerende er at det har vært aktivitet fra nesten 70 land, mens denne studien ble gjennomført. Denne interessen for skolen, tyder på at mye mer kan legges til rette om det hadde vært mer skolemateriell inne på læringsplattformen.

For å konkurrere om sin relevans må flere studier gjøres for å radikalt redefinere hvordan en skole fungerer best i det tjueførste århundre. I den nåværende retningen utdanningssystemer har er det en risiko for at den vil være irrelevant før heller enn senere.

Dagens skoler er laget for en tid, da de fleste jobbet på fabrikker, mens dens elever lever i moderne teknologi og i en virtuell virkelighet. Betyr dette at fremtiden skolen er en virtuell? Dette kan bare bli funnet ut gjennom videre forskning, men for at utdanningssystemet skal ha relevans må det noen endringer til snart.

 

I å skape virtuelle læringsmiljøer må det være en riktig balanse mellom teknologi og pedagogikk. Ettersom det er mange ganger et gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som er pedagogisk ønsket. Det er en figursom sier at skolefag består av faglitteratur på den ene siden og pedagogisk litteratur på den andre. De stedene hvor disse to sirklene møtes er hva som vil være skolefag. Denne figuren kan også brukes med et tredje element, teknologi. Utfordringen vil alltid være at teknologiens livssyklus er for kort for pedagogiske formål.

Fremtiden vil være interessant. Vil utdanningssystemet overleve informasjonsrevolusjon, eller vil det miste sin relevans? Bare fremtiden kan fortelle, men det vil være interessant å følge.