5 år som rektor på Åskollen skole

Når skoleåret 2018/2019 går mot en avslutning, så markerer det også at jeg har fullført mitt 5. år som rektor på Åskollen skole. Det er rart å tenke på hvor fort det er godt. Personlig tenker jeg at jeg er ny, men når jeg ønsker 1. trinn velkommen til Åskollen skole, august 2019 så vil det være den sjette førsteklassen jeg ønsker velkommen til Åskollen skole. Det er kun elevene som er på 7. trinn, som har opplevd å ha en annen rektor.

Det er stor stas å være rektor på Åskollen skole. Det er en veldig flott skole, men fantastiske elever, dyktige lærere og engasjerte foreldre. Jeg opplever mange ganger at jeg har verdens beste jobb. Jeg får muligheten til å bety en forskjell for så mange barn. Det kan være litt overveldende innimellom. Derfor er jeg glad for at det jobber så mange dyktige medarbeidere på Åskollen skole. Jeg skulle ønske alle elever i verden fikk mulighet en dag til å gå på en så flott skole, som elevene på Åskollen.  Det skjer så mye bra læring hele tiden på Åskollen og hvert øyeblikk er intenst, spesielt øyeblikk i det elever utvider horisonten og søker ny kunnskap.

Med alle de øyeblikkene som skjer hver dag med mange forventningsfulle elever, så er det ikke så rart at de fem årene jeg nå har vært på Åskollen har gått så innmari fort.

Ønsker alle som leser dette, en riktig god sommer 😊

Min siste konkurranse med pappa

På bilde til høyre, ser du ramma på min gamle tredemølle, som er i ferd med å sprekke opp. For ett og et halvt år siden kjøpte jeg en tredemølle, ikke for proffe, men for viderekommende på XXL. Mølla kostet opprinnelig 10 000 kroner, men den var satt ned til 9 000. En god pris, tenkte jeg.

Men etter at jeg kjøpte denne tredemølla, så har jeg ikke bare løpt litt, slik jeg trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har løpt ganske mye. Faktisk så mye at jeg har løpt den i stykker på 1,5 år. Det er jo egentlig veldig gøy! Og etter noen bilder frem og tilbake med XXL og Mylna Sport, så kom de frem til at jeg fikk en ny tredemølle til 20 000 kroner som erstatning for den gamle. Dette er en proffmølle, og en mølle jeg kan løpe mye på. Jeg har allerede hatt glede av å løpe noen runder på den nye mølla, og den er god å løpe på.

Jeg løper nå 3 ganger i uka, og er på SATS med PT to ganger i uka. Det har ført til at muskelmassen har økt og fettet går stadig nedover. Vekta er ikke redusert, noe særlig, og det er heller ikke et poeng. Poenget er å ha god hverdagsstyrke og energi og overskudd.

Jeg er heldig og er født med en frisk kropp. Da bør jeg også ta vare på kroppen. Det er mange helseskader knyttet til en usunn livsstil. Det heter seg i USA, at 40% av helseutgiftene er knyttet til fedme og usunn livsstil. Jeg tror ikke vi er langt etter i Norge. 

Da den gamle mølla ble byttet ut og jeg fikk beskjed om at den gamle mølla måtte kasseres, kom jeg til å tenke på bakgrunnen til at jeg kjøpte den i førsteomgang. 

Det hele startet som en konkurranse mellom pappa og meg. Da vi kjørte mellom New York og Los Angeles, utfordret pappa meg. Helt siden jeg var liten klarte pappa å lage konkurranser som jeg av en eller annen grunn alltid klarte å vinne, eller fullføre. Da jeg var liten klarte jeg alltid å hente hva som helst på under 10 sekunder. Avstandene mellom sekundene varierte ofte, men i min iver så var det alltid gøy å være tilbake innen pappa hadde talt til ti. Senere i livet har pappa også vært en god motivator.

Så, tilbake til denne tredemølla. Pappa utfordret meg som sagt, som innebar at vi begge skulle begynne å komme i form. Jeg var bekymret for pappa sin helse, og jeg tenkte det ville være bra for han å komme i gang med trening. Som sagt, så gjort. Pappa kjøpte seg en trimsykkel og jeg kjøpte meg denne tredemølla. Pappa gav meg jevnlig en oppdatering på sin progresjon. Jeg var glad for å se at han begynte å komme i gang. Skulle jeg innom, sørget han for at han rakk en runde, mens jeg kjørte fra Kniveåsen til Mariåsen.

Lite visste vi hva som lå foran. Lite visste vi at pappa ville dø, 3 måneder etter at han utfordret meg i denne konkurransen. Så derfor har jeg fortsatt konkurransen, eller utfordringen. Selv om jeg vet jeg kommer til å vinne. Jeg gjør det, fordi jeg på den måten har pappa litt med meg når jeg trener. Jeg gjør det også fordi jeg lovte pappa det. Fordi et løfte betyr noe. Selv om omstendighetene endret seg. Selv om pappa ikke er her lenger, så holder jeg min del av avtalen. Og da har jeg med meg pappa når jeg løper og trener. Det gir meg en motivasjon til å fortsette, og har bidratt til å gi meg mer overskudd og livsglede.

Se opp for disse selgerne

På skolen får vi mange henvendelser i løpet av en dag. Det er som regel foresatte eller andre instanser vi samarbeider med. Opptil 200 henvendelser til Åskollen skole er ikke uvanlig. Når vi blir oppringt spør vi alltid hva vedkommende som ringer lurer på, og ønsker å oppnå.

Er det noen som skal snakke med rektor, er det ofte en selger. Vi spør da som vi alltid gjør hva det gjelder. Noen ganger kan vedkommende presentere seg med fornavn og etternavn og spør etter Lars Christian. En dag spurte de på kontoret. Hvor ringer du i fra? Fra mobiltelefonen svarte vedkommende. Det er enten en veldig enkel person, alternativt en person som ikke snakker sant.

Er det noe som er frustrerende så er det mennesker som ikke er sannferdig. Enda verre er det, når de forsøker å lure skolene. Det er mange bedrifter som ønsker et sugerør inn i budsjettet til skolene. Og skoler kjøper mange tjenester. Men i en stor organisasjon som Drammen kommune, så handler vi utelukkende på rammeavtaler. Allikevel er det noen som forsøker å komme inn bakveien ved å forsøke å snakke direkte med rektor.

Noen ganger kan de si at de ringer fra kartverket eller andre tjenester. De mente skolen ville bli synlig på Google kart. Det er vi allerede og på skolen, så kommer jo elevene hver dag. Så vi har ikke behov for å synliggjøre hvor vi holder til. Er du elev, får du adressen vår i brev. Blir du ansatt har du blitt kalt inn på intervju. Kort sagt, så er det trist at noen forsøker å svindle 5 000 til 20 000 kroner fra en skole, som tross alt bruke pengene til elevene.

To firmaer har jeg lyst til å advare mot er ToyRek AS og Elatec AS. Disse selskapene opplyser konsekvent ikke hvor de ringer i fra. De ringer fra forskjellige telefonnummer og oppgir ikke hvem de er, eller hensikten med samtalen. Det virker nesten som de ikke forstår at vi sjekker ut hvem som ringer. De vil alltid snakke med rektor. Men dersom de ikke opplyser om hva deres ærend er, så får de heller ikke snakke med rektor. Det er bare irriterende.