Min siste konkurranse med pappa

På bilde til høyre, ser du ramma på min gamle tredemølle, som er i ferd med å sprekke opp. For ett og et halvt år siden kjøpte jeg en tredemølle, ikke for proffe, men for viderekommende på XXL. Mølla kostet opprinnelig 10 000 kroner, men den var satt ned til 9 000. En god pris, tenkte jeg.

Men etter at jeg kjøpte denne tredemølla, så har jeg ikke bare løpt litt, slik jeg trodde jeg kom til å gjøre. Jeg har løpt ganske mye. Faktisk så mye at jeg har løpt den i stykker på 1,5 år. Det er jo egentlig veldig gøy! Og etter noen bilder frem og tilbake med XXL og Mylna Sport, så kom de frem til at jeg fikk en ny tredemølle til 20 000 kroner som erstatning for den gamle. Dette er en proffmølle, og en mølle jeg kan løpe mye på. Jeg har allerede hatt glede av å løpe noen runder på den nye mølla, og den er god å løpe på.

Jeg løper nå 3 ganger i uka, og er på SATS med PT to ganger i uka. Det har ført til at muskelmassen har økt og fettet går stadig nedover. Vekta er ikke redusert, noe særlig, og det er heller ikke et poeng. Poenget er å ha god hverdagsstyrke og energi og overskudd.

Jeg er heldig og er født med en frisk kropp. Da bør jeg også ta vare på kroppen. Det er mange helseskader knyttet til en usunn livsstil. Det heter seg i USA, at 40% av helseutgiftene er knyttet til fedme og usunn livsstil. Jeg tror ikke vi er langt etter i Norge. 

Da den gamle mølla ble byttet ut og jeg fikk beskjed om at den gamle mølla måtte kasseres, kom jeg til å tenke på bakgrunnen til at jeg kjøpte den i førsteomgang. 

Det hele startet som en konkurranse mellom pappa og meg. Da vi kjørte mellom New York og Los Angeles, utfordret pappa meg. Helt siden jeg var liten klarte pappa å lage konkurranser som jeg av en eller annen grunn alltid klarte å vinne, eller fullføre. Da jeg var liten klarte jeg alltid å hente hva som helst på under 10 sekunder. Avstandene mellom sekundene varierte ofte, men i min iver så var det alltid gøy å være tilbake innen pappa hadde talt til ti. Senere i livet har pappa også vært en god motivator.

Så, tilbake til denne tredemølla. Pappa utfordret meg som sagt, som innebar at vi begge skulle begynne å komme i form. Jeg var bekymret for pappa sin helse, og jeg tenkte det ville være bra for han å komme i gang med trening. Som sagt, så gjort. Pappa kjøpte seg en trimsykkel og jeg kjøpte meg denne tredemølla. Pappa gav meg jevnlig en oppdatering på sin progresjon. Jeg var glad for å se at han begynte å komme i gang. Skulle jeg innom, sørget han for at han rakk en runde, mens jeg kjørte fra Kniveåsen til Mariåsen.

Lite visste vi hva som lå foran. Lite visste vi at pappa ville dø, 3 måneder etter at han utfordret meg i denne konkurransen. Så derfor har jeg fortsatt konkurransen, eller utfordringen. Selv om jeg vet jeg kommer til å vinne. Jeg gjør det, fordi jeg på den måten har pappa litt med meg når jeg trener. Jeg gjør det også fordi jeg lovte pappa det. Fordi et løfte betyr noe. Selv om omstendighetene endret seg. Selv om pappa ikke er her lenger, så holder jeg min del av avtalen. Og da har jeg med meg pappa når jeg løper og trener. Det gir meg en motivasjon til å fortsette, og har bidratt til å gi meg mer overskudd og livsglede.

Tips til deg som står foran utdanningsvalg i skolen.

Lurer du på om du har en lærer i deg og kan tenke deg å jobbe i skolen? Da trenger vi deg! Å jobbe i skolen og få muligheten til å være en del av barns oppvekst er et privilegium. Barn er takknemlige, nysgjerrige og tillitsfulle. Det er et ansvar, men dersom du er skrudd sammen riktig vil du muligens oppleve at å bli lærer er det beste valget du har tatt, og det kan være verdens beste jobb. Til tider krevende, men personlig liker jeg at jeg hele tiden må utfordre meg. Både på ledelse, skole og fagutvikling, eller helt andre ting.

Drammensskolen er i gang med å intervjue lærere til våre stillinger neste skoleår. Det er flott å møte så mange mennesker, og skolene har behov for dyktige lærere. I barneskolene som jeg representerer trenger vi lærere som kan undervise i KRLE, norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnskunnskap, Kunst & Håndverk, Musikk, Mat og helse og kroppsøving. Der vi skal fylle flest timer er i Norsk med 27% av timeplanen. Videre ser oversikten slik ut:

       

Nå har vi hatt svært mange søkere til Drammensskolen og det er flott, men av vår søkermasse så har cirka 10% av søkerne en eller annen form for Kroppsundervisning, eller idrettsfag og kun dette. Dette er søkere med spisskompetanse innen kroppsøving og de kroppsøvingslærerne som har blitt ansatt i Drammensskolen er rådyktige. Men mange av disse vegrer seg for å undervise i andre fag enn kroppsøving. Og da blir det vanskelig å tilby de jobb, når så mange bare har kroppsøving. Vi har også en stor kategori med personer som har musikk og Kunst og Håndverk samt mat og helse. Noen ganger i kombinasjon, men ikke alltid.

Vi i skolen opplever at det er en spissing av utdannelsen. Det er også lagt opp til dette i utdanningsløpet for 5.-10 trinn. Her er det kun tre fag man fordyper seg i, og det er her jeg vil komme med noen råd. Det vil fra 2025 være krav om å ha formell kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. Velger du denne kombinasjonen på 5.-10 utdanningen så vil du ha en for skolene veldig attraktiv utdannelse. Vi vet at en del studenter får anbefalt av lærerutdanningen å ikke ta to språkfag, på grunn av mengden retting, men velger du de tre fagene vi nevner her, så vil du stå mye sterkere enn om du har for stor overvekt av praktisk estetiske fag. Det er ikke for å snakke ned disse fagene, men velger du norsk og matematikk vil du bare der kunne undervise i 44% av hele timeplanen på en barneskole. Med et fag til som engelsk, så har du en attraktiv kombinasjon og vil gi deg lettere jobb, enn om du har engelsk, musikk og mat og helse. Da kan du kun undervise i 14% av fagene i en barneskole.  Jeg håper du ser på denne tabellen over og tenker litt taktisk på valg av fag.

Kroppsøving, Kunst og Håndverk, musikk og mat og helse er godt representert blant søkerne, mens vi strever med å fylle opp matematikk, norsk og engelsk. Der har vi et større behov enn det er søkere. Dette er noen råd til deg som ønsker å begynne på lærerutdanningen og vurderer å søke nå i april. Jeg ønsker deg lykke til med valget ditt.

2015 er snart historie. 2016 er her snart. Riktig godt nytt år!

Nyttårsaften for 1 år siden, så var lillesøster på sykehuset i Hamilton, New Zealand. På sykehuset ville de sette i gang fødselen en måned før termin. Han fikk ikke nok næring. Mamma, pappa og jeg satt limt til mobiltelefonen hver gang det tikket inn meldinger i fra New Zealand og oppdateringer fra fødeavdelingen. Samtidig snakket pappa og jeg om at til sommeren var tiden kommet for å realisere turen vi alltid hadde drømt om. Nemlig å kjøre fra New York til Los Angeles. Fra Atlanterhavet til Stillehavet. 

Nyttårsaften i år feirer jeg med en velskapt nevø som heter Josef Leiv. Oppkalt etter begge besteforeldrene sine. Pappaen min, Leiv sovnet uventet inn i september. Vi fikk muligheten for å oppleve den ultimate far og sønn turen kun 3 måneder før pappa hadde fullført livet sitt. 

Når jeg nå sitter her på nyttårsaften og skriver disse linjene så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke visste hva 2015 kom til å inneholde. Jeg er og glad for at vi fikk tatt turen vår i sommer som vi hadde drømt om siden jeg var liten. Vi fikk så mange flotte samtaler og fikk opplevd utrolig mye. Jeg har forsøkt å lage et bilde av strekningen vi kjørte, men turen ble litt lenger enn kartet under viser. 

Det jeg sitter igjen med etter 2015 er at vi kan legge mange planer for året som kommer, men ting vil skje underveis som vi ikke vet, og jeg tenker at godt er det. Min største bekymring for et år siden var at Josef skulle bli født en måned for tidlig. At pappa skulle dø bekymret meg ikke i det hele tatt. 

Alt i alt så kommer jeg til å se tilbake på 2015 med takknemlighet og savn. Savnet etter pappa vil alltid være det, men vi brukte tiden vi hadde sammen bra. Vi reiste sammen til New Zealand i påsken hvor vi besøkte Josef Leiv. Så fikk vi turen i juni og juli og den ble utrolig bra. 

Vi vet ikke hvor lenge vi skal være her på jorden. I det store bildet er livet vårt som en dag. Hvordan ønsker vi å bruke dagen vi har her? Hvordan ønsker jeg å bruke tiden som jeg har her på jord? Det er mitt store spørsmål i det 2016 nærmer seg med stormskritt. Tusen takk til alle som har tatt vare på familien min og meg i året som har gått.

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Og med det følger noen bilder i fra året som har gått. 

Pappahumor: Finn en Leiv på bilde :-)