Slik får du omtenksomme barn

Psykologene Stephanie Jones og Richard Weissbourd ved Harvard universitet har utarbeidet 7 råd til foreldre som ønsker å oppdra snille og omtenksomme barn gjennom sitt prosjekt The Making Caring Common Project (MCCP). jeg opplever at hemmeligheten bak en god skole er voksne som virkelig bryr seg. For å sitere et engelsk ordtak: Pupils do not care how much you know, until the know how much you care. I tråd med dette ordtaket opplever jeg ar Jones og Weissbourd har kommet til 7 gode råd. 

1. Jobb for å opprettholde et kjærlig og omtenksomt forhold til barna dine

Barn lærer omtanke når de blir vist omtanke selv.

2. Vær en god rollemodell og mentor

Barn lærer av det du gjør, ikke det du sier.

3. Prioritér omtanke for andre og still høye etiske krav

Dine barns lykke er ikke viktigere enn andres.

4. Legg til rette for at barna kan vise omtanke og uttrykke takknemlighet

Takknemlighet er en viktig kilde til lykke.

5. Utvid kretsen barna bryr seg om

Også mennesker barna ikke kjenner, fortjener deres omtanke.

6. Fremhev barns evne til å tenke etisk og få til positive endringer i sitt miljø

Barn ønsker å være gode krefter i sitt miljø.

7. Hjelp barna å utvikle selvkontroll og håndtere egne følelser

Alle følelser er ok, men ikke alle måter å takle dem på er nyttige.

Disse rådene er hentet fra artikkelen denne artikkelen hos klikk.no og er tillatt gjengitt.

Opprinnelig arikkel: http://www.klikk.no/foreldre/barn/article932549.ece

Propagandabøker selger

Dette innlegget stod på trykk i Drammens Tidene 6.11.2014.

I Drammens Tidene 1.11.2014 skriver forfatter Kristian Klausen en kronikk om den digitale demensen som han mener tydelig er en trussel mot vår eksistens. Som mange andre har han lest den bestselgende boka til Manfred Spitzer Digital demens. Spitzer var nylig i Norge for å skape blest rundt sin egen bok. Manfred er hjerneforsker og psykolog og med hans bakgrunn bør man lytte. Samtidig opplever jeg også at han setter en del problemstillinger på spissen. Boka har trekk av apokalyptiske spådommer hvor noe av det Spitzer utrykker er som forsker og noe annet ut i fra et verdisyn på en verden slik han ønsker seg den. Spitzer er kontroversiell og jeg tror det er viktig å rope et forsiktig varsko for jeg tror ikke verden blir så ille som Spitzer påstår.

Men Spitzer har noen poeng som Kristian Klausen og påpeker. Det de påpeker handler ikke om digitaliseringen i seg selv. Det Klausen skriver i kronikken handler om den digitale dannelsen, eller digital dømmekraft. For dannelsen, eller skikk og bruk ligger et stykke etter teknologien og dertil manglende kunnskap om hva teknologien gjør/ikke gjør. Det skjer dessverre en del mobbing på sosiale medier som er av grov sjikanerende karakter. Hadde noen foresatte vært klar over hva deres søte små skriver til hverandre på diverse sosiale medier som Klausen påpeker eller hva barna deres utsettes for, så ville det blitt forbud mot sosiale medier. Derfor har skolene hatt fokus på dette en lang stund og senest fulgt opp av Utdanningsdirektoratet med kampanjen - Voksne skaper vennskap på nett. Men sosiale medier og diverse «likes» er kun en del av en digital revolusjon som sidestilles med den industrielle revolusjonen. Jeg er enig med Klausen i at personifiseringen og rusen av «likes» kan føre til dysfunksjonelle avhengighetsmønstre, men dette i seg selv er bare en liten del av den revolusjonen vi er vitne til. Jeg mener ikke løsningen vil være å stenge teknologien ute av klasserommet, men å gi elever kompetanse til å ha et reflektert syn på hva diverse teknologier gjør/ikke gjør for deres læring. 

Kristian Klausen stiller spørsmålet om kunnskap formidles best på gamlemåten. Jeg pleier spøkefullt å si at «Live kommunikasjon» eller «face-to-face» aldri går av moten. Den er mye mer effektiv enn all verdens avanserte kommunikasjonsplattformer. Det skjer noe i relasjonen mellom mennesker som skaper nysgjerrighet, begeistring og interesse for diverse emner og fag. Det er kjærlighet, omsorg, trygghet, nærhet og omtanke som ikke kan digitaliseres. Uansett hva fremtiden har å by på, så vil aldri teknologien erstatte våre menneskers primære behov og behov for kontakt med andre mennesker. Men teknologien kan understøtte disse behovene. Min søster bor på New Zealand. Å reise dit tar mer enn to dager. Men jeg kan se henne på Skype. Jeg ser ansiktet hennes, hører stemmen hennes og hun virker ikke å være så langt avgårde der vi sitter og deler en frokost/kvelds som vi kaller det. På grunn av 12 timers tidsforskjell spiser en av oss frokost, mens den andre spiser kveldsmat. Her gjør teknologien noe med lengselen etter å se lillesøster mindre prekær. Jeg opplever å ha henne i livet, selv om det kun er på en skjerm. Selv om det gjør savnet mindre, så er det klart at å se henne «Live» og besøke henne trumfer all teknologi. Men jeg ønsker ikke en debatt der jeg må velge enten, eller. Jeg ønsker ikke kun å sende brev på den gammeldagse måten, selv om vi også gjør det.  Det tar en til to uker før brevet er fremme og før jeg får svar kan det ha gått 1 måned. Da hjelper det å kunne sette meg foran nettbrettet og ta en videosamtale. Om jeg får demens av å se lillesøster på et nettbrett? Det er i så fall verdt det.

Er skolen relevant i det 21. århundre?

I dag har jeg skrevet på bloggen til Ludvigsen-utvalget som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Der drøfter jeg skolens relevanse i det 21. århundre.

http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/2014/10/05/er-skolen-relevant-i-det-21-arhundre/

Ludvigsen utvalget utreder 21. Århundrets ferdigheter

Ludvigsen-utvalget har nå i september levert en del-rapport om elevenes læring i fremtidens skole. Rapporten NOU 2014:7 tar for seg mange spennende utviklingstrekk og beskrivelser av norsk skole.

I oppsummeringen drøfter den noen spennende problemstillinger i forhold til endringshyppigheten på teknologiområdet gjør det nødvendig at skolen er i stand til å forandre seg og legge tilrette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser for elever og lærere.

Her er oppsummeringen fra utredningen til Ludvigsen-utvalget så langt:

Mange av de dominerende trekkene ved samfunnsutviklingen er ikke nye, men samfunns- og
arbeidslivet utfordres ved at utviklingen skjer i et hurtig tempo. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere hvordan dette endrer kravene til kompetansen elevene bør utvikle gjennom skolegangen.
Felles for mange av prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre, er at de stiller
spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet i og
etter skolen. 

Med utgangspunkt i sentrale utviklingstrekk ved dagens samfunns- og arbeidsliv,
og et bredt kompetansebegrep som omfatter både faglige, sosiale og emosjonelle sider ved
elevenes læring, er vurderingene fra prosjektene at fagovergripende kompetanser vil være enda
viktigere i fremtiden. Prosjektene vektlegger at gode kompetansebeskrivelser i læreplanverket er et viktig bidrag til felles forståelse av kompetansebegrepet hos alle aktører. I tillegg fremheves det at gode implementeringsstrategier som inkluderer bred involvering,har stor betydning når innhold i skolen skal endres.

Utvalget vil understreke at endringshyppigheten på IKT-området gjør det nødvendig at skolen
er i stand til å forandre seg og legge til rette for kontinuerlig utvikling i deltakende læringsprosesser
for elever og lærere. Utvalget vil i hovedutredningen se nærmere på forholdet mellom digital kompetanse og elevenes faglige kompetanse og vurdere hvordan disse kan integreres i
elevenes læringsarbeid. Utvalget legger til grunn at elevene utvikler sin kompetanse i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læring, og at læring i skolen handler om å utvikle både kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser. Det å utvikle kompetanse i og på tvers av fag vil sannsynligvis ikke bli mindre viktig fremover. I dagens og morgendagens kunnskapsintensive samfunn blir elever som ikke fullfører grunnopplæringen, en mer sårbar gruppe enn tidligere.

Utvalget vil legge kunnskapsgrunnlaget fra prosjektene som omhandler kompetanser for det 21. århundre til grunn for hovedutredningen. Med utgangspunkt i at kompetansene allerede er en del av dagens norske læreplanverk, vil utvalget se på om sentrale trekk ved samfunnsutviklingen gjør at noen av disse kompetansene bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kreativitet,
samarbeidsevne, holdninger, etiske vurderinger, demokratisk deltakelse og kompetanse

Verdens beste jobb

I august startet jeg som rektor. En stor barneskole med 480 elever. For 20 år siden gikk jeg selv ut fra barneskolen og med et autistisk interesse for fly, biler og teknologi. Min drøm i 1994 var å bli pilot. Det var ingen jobb ved siden av. Ingen jobb under. Det var mitt primære mål. Alle historier og stiler hadde en magisk evne til å dreie inn på et fly. Startet historien med en tur i skogen så kunne det plutselig fare et jagerfly over horisonten og på null komma niks så var historien ikke lenger i skogen, men ombord i et F-16 fly. Jeg er så imponert over lærerne mine som klarte å vurdere min utvikling i skriftspråk og tale uten å begrense det til smalt interessefelt.

Jeg hadde ikke i min villeste fantasi trodd at jeg 20 år senere fikk denne fantastiske muligheten til å fungere som rektor. Så hva har skjedd på denne reisen fra alle flyene, til et brennende engasjement for å drive skoleutvikling og innovativ pedagogisk tenking og didaktikk?

Med tanke på flydrømmen, så brast den rundt 11. september 2001. Da jeg skulle utdanne meg var det omtrent 50 000 arbeidsledige piloter på verdensbasis i tiden som fulgte 9/11. Derfor brukte jeg mye tid på å finne ut av hvem jeg er. Et sted jeg reiste var til karrièreveiledning hos en profesjonell karrièreveileder. Etter en metodisk kartlegging av mine interessefelter, fikk jeg en tilbakemelding om at jeg ikke ville trives i en jobb hvor jeg var alene. I alle jobber jeg hadde fortalt at jeg likte fikk jeg tilbakemelding på at samarbeid med mennesker og andre mennesker stod helt sentralt i utførelsen av jobben. Dersom jeg valgte et yrke uten samarbeid eller andre mennesker ville jeg ikke trives i jobben.

Endel situasjoner i livet gjorde at jeg endte opp som assistent på Ebbestad skole i 2002. Det var her jeg fikk oppleve gleden av å bety en forskjell i andre menneskers liv. Det å få æren av å være endel av barnas oppvekst som skolen gir mulighet til, er verdifullt og gir en glede som er vanskelig å beskrive. Det er stort å kunne være med på å løfte andre mennesker. Det jeg har funnet ut nå 20 år etter at jeg selv gikk ut av barneskolen er at jeg blir lett glad i mennesker, og jeg elsker å være med på å løfte mennesker. I skolen får jeg se mange mennesker hver dag som løfter menneskene rundt seg. Lærere er så fantastiske i at de briljerer i å løfte elevene, gi de selvtillit og motivasjon til å utfordre seg til nye oppgaver som de ikke ville prøvd eller våget uten heiaropet fra lærerne.

Det sies at elever ikke bryr seg om hvor mye du vet, før de vet hvor mye du bryr deg. Hver dag har jeg muligheten til å komme på jobb med nærmere 60 andre personer som er eksperter i å bry seg og ta aktiv del i barnas oppvekst. Det gjør meg ydmyk å få lov å oppleve en slik hverdag. Å jobbe i skolen er for meg verdens beste jobb. 

New York 4. Juli 2013

Sammen med familien Berg for å feire 4. Juli tok jeg en rask svipptur fra Drammen til Bew York. Det ble intense og spennende dager. Her er noen bilder. 

Velkomstkomiteen.

På vei for å se på fyrverkeri.

En dråpe av et fyrverkeri på 25 minutter. 

Heliktoptertur over Manhattan

Lanzarote Påsken 2014

Da er vi kommet til langfredag i påskeferien på Lanzarote. Heine, Øystein, Elisabeth, mamma og pappa er flott flott reisefølge.Riu Paraisio Lanzarote er et flott All Inclusive hotell med god mat og hyggelig betjening. Det virker som om de liker å jobbe her og betjeningen byr mye på seg selv. I dag hadde vi en liten biltur, men Heine og Øystein likte ikke det, så den ble kortere enn planlagt. Vi mangler ikke noe på hotellet. Her er det flere basseng, treningsstudio Air Hockey og bordtennis som noen av favorittene denne påsken.

Ønsker alle som leser dette en riktig god påske!

Vulkansk stein

 Bestefar og Øystein trimmer

Håndkle eller elefant? Betjeningen ordner flotte håndkler

Krabbe?

Bordtennis. 

Artikkelserie om digitale skoler i Aftenposten

Konnerud skole har fått bred dekning i sitt arbeid med digitale ferdigheter hos elevene i Aftenposten den siste tiden. Her er seneste artikkel.

http://aftenposten.no/fakta/innsikt/Digital-dynamitt-i-Drammen-7498332.html#.UyK_pmO9LCQ

Elever fra Konnerud skole i Aftenposten

I Aftenposten kan du lese om niåringene Emil og Jonas på Konnerud skole hvor arbeid med iPad og apper nå like naturlig som blyant og kladdebok. 4. trinn ved Konnerud skole har dyktige lærere som også er digitalt kompetente. Igjennom eTwinning, så deltok to lærere fra dette trinnet med på et eTwinning seminar. Senere har også Apple, RIKT og andre bidratt for å sikre at bruken på iPad har blitt like naturlig som blyant og kladdebok. Det jeg liker med videoen til Aftenposten er at elevene snakker om læring, og ikke teknologi.

4. klassingene som animerer på iPad

Del klipp

Tips en venn

Embed

Mest sette video

4. klassingene som animerer på iPad

http://www.aftenposten.no/webtv/4-klassingene-som-animerer-pa-iPad-7475636.html#.UxeCaP6PK1t

Hjemreise fra New Zealand - Haere Ra!

Frokost i Hamilton Gardens:

Etter noen flotte dager på New Zealand så har turen kommet til veis ende. Jeg har virkelig ladet batterier og hatt fantastiske dager her og en fantastisk reise. Jeg er så glad for at denne turen ble realisert. Jeg er så glad for å få muligheten for å være litt med Liv Marit og Trinity. Jeg er så glad for å se at de har blitt godt etablert og så godt å hilse på alle vennnenne deres. Jeg har en takknemlighet for tiden vi har fått ha sammen. 

Italian Garden:

Ja det er trist å skulle reise, men avstanden virker mindre for hver gang jeg reiser den lange turen. 

Nå er det snart en 13.5 timers lang reise med NZ6. Lander på LAX 1030. Blir hentet av Myra som tar meg med til Anaheim. 

Blir i Anaheim noen timer også er det på flyet videre til LHR BA268, en A380 hvor jeg skal få lov å sitte i andre etasje. Det blir spennende:-) videre er det hjem med BA768 til OSL hvor pappa sannsynligvis venter og får meg hjem. 

Lunsj med Liv:

Takk til alle som bidro til at jeg fikk mulighet til å ta denne fantastiske og lange reisen! :-) 

The Mount

Store trær parken

Hamilton Gardens

Her er bilder fra Hamilton Gardens