2015 er snart historie. 2016 er her snart. Riktig godt nytt år!

Nyttårsaften for 1 år siden, så var lillesøster på sykehuset i Hamilton, New Zealand. På sykehuset ville de sette i gang fødselen en måned før termin. Han fikk ikke nok næring. Mamma, pappa og jeg satt limt til mobiltelefonen hver gang det tikket inn meldinger i fra New Zealand og oppdateringer fra fødeavdelingen. Samtidig snakket pappa og jeg om at til sommeren var tiden kommet for å realisere turen vi alltid hadde drømt om. Nemlig å kjøre fra New York til Los Angeles. Fra Atlanterhavet til Stillehavet. 

Nyttårsaften i år feirer jeg med en velskapt nevø som heter Josef Leiv. Oppkalt etter begge besteforeldrene sine. Pappaen min, Leiv sovnet uventet inn i september. Vi fikk muligheten for å oppleve den ultimate far og sønn turen kun 3 måneder før pappa hadde fullført livet sitt. 

Når jeg nå sitter her på nyttårsaften og skriver disse linjene så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke visste hva 2015 kom til å inneholde. Jeg er og glad for at vi fikk tatt turen vår i sommer som vi hadde drømt om siden jeg var liten. Vi fikk så mange flotte samtaler og fikk opplevd utrolig mye. Jeg har forsøkt å lage et bilde av strekningen vi kjørte, men turen ble litt lenger enn kartet under viser. 

Det jeg sitter igjen med etter 2015 er at vi kan legge mange planer for året som kommer, men ting vil skje underveis som vi ikke vet, og jeg tenker at godt er det. Min største bekymring for et år siden var at Josef skulle bli født en måned for tidlig. At pappa skulle dø bekymret meg ikke i det hele tatt. 

Alt i alt så kommer jeg til å se tilbake på 2015 med takknemlighet og savn. Savnet etter pappa vil alltid være det, men vi brukte tiden vi hadde sammen bra. Vi reiste sammen til New Zealand i påsken hvor vi besøkte Josef Leiv. Så fikk vi turen i juni og juli og den ble utrolig bra. 

Vi vet ikke hvor lenge vi skal være her på jorden. I det store bildet er livet vårt som en dag. Hvordan ønsker vi å bruke dagen vi har her? Hvordan ønsker jeg å bruke tiden som jeg har her på jord? Det er mitt store spørsmål i det 2016 nærmer seg med stormskritt. Tusen takk til alle som har tatt vare på familien min og meg i året som har gått.

Ønsker alle et riktig godt nytt år!

Og med det følger noen bilder i fra året som har gått. 

Pappahumor: Finn en Leiv på bilde :-) 

Bilrevyen.no - et 15 år langt far og sønn-prosjekt (til minne om Leiv Gjøsæther)

Bilrevyen fra 2010 til 2015

Fra 2000 og frem til oktober 2015 var Bilrevyen.no et norsk nettsted om biler med slagordet - nettstedet for bilinterreserte. Min far Leiv Gjøsæther og jeg arbeidet med nettstedet. Faren min har jobbet som biljournalist og jeg har utdannelse innenfor krysningsfeltet IKT og pedagogikk. I starten ble nettstedet laget med HTML-editoren Microsoft FrontPage. Det var mye manuelt arbeid og det tok 15 minutter å laste opp en ny artikkel og editere de forskjellige nettsidene.

Bilrevyen anno 2000: Logo tegnet av Sjur Lohne 

Bilrevyen anno 2001

Bilrevyen anno 2004: Logo tegnet av Karianne Helgerud

Min fetter Arnt Helge Håland utdannet seg som dataingeniør og bidro til å løfte kvaliteten på nettstedet og lagde et publiseringsverktøy som het Bilrevyen Publisher. Etter at Bilrevyen.no ble et moderne nettsted ble det publisert flere artikler og i 2010 startet vi med et eget bildebibliotek. Til slutt hadde biblioteket 18323 bilder arkivert.

Bilrevyen fra 2006-2010: Nettstedet uviklet av Arnt Helge Håland.

I en kort periode hadde vi også en engelskspråklig nettside som het urge4cars.

Trafikken var god en periode med regelmessige oppdateringer og nyheter i fra bilindustrien. Dessverre tok det aldri helt av og med inntoget av sosiale medier forsøkte vi å dra i gang flere reiseruter dersom vi klarte å få mange nok tilhengere. Det første stuntet vi ønsker å prøve oss på var 15 land i Europa på 5 dager. Håpet vårt var at det ville gi oss 10 000 følgere på Facebook. Dessverre for oss var nok trenden med å få følgere på Facebook bare stuntet var unikt nok på hell, da vi lanserte det i 2010. Kanskje var ikke stuntet vårt så spennende som vi hadde håpet.

Jeg srkev om dette målet på denne bloggen 2.august http://lcgjoesaether.blogspot.no/2010/08/15-land-5-dager.html

Etter 15 land på 5 dager hadde vi planer om å lansere New York - Los Angeles som tur 2. Deretter var neste mål å kjøre fra Nordkapp til Kapp det gode håp i Sør-Afrika. Også å kjøre fra Alaska til Chile (Nord-Amerika til Sør-Amerika) om vi nådde et bestemt antall følgere. Det siste ønsket vårt var å kjøre jorda rundt og innom alle 6 kontinenter.

Selv om det aldri det aldri ble mange følgere av vårt stuntforslag så drømte faren min og jeg om å kjøre bil fra New York til Los Angeles og langs kysten fra San Francisco til L.A. Dette er en drøm vi delte siden jeg var en liten gutt. Denne drømmen fikk vi realisert nå i sommer 2015.

Da min far Leiv sovnet uventet inn 22.9.2015 ble det også slutten for et 15 år langt hobby-prosjekt mellom far og sønn. Vi lærte svært mye og opplevde mye de 15 årene vi delte hobbyen.

Glad for tiden vi hadde sammen - Til minne om vår snille pappa

Mandag kveld hadde jeg en helt vanlig telefonsamtale med pappaen min. Pappa trengte hjelp med eposten. Han sa det kunne vente. Han ville ikke være til bry. Jeg svarte at vi kunne gjøre det med en gang. Vi skravlet i vei og pappa fortalte i vei fra bilutstillingen i Frankfurt. Han hadde snakket med Chris Bangle og Calvin Luk. Sistnevnte har tegnet den nye BMW X1. Pappa var alltid god til å se etter det gode i folk og han sa i samtalen at han la merke til at jeg hadde mer energi om dagen. Det gjorde han glad. Det var en helt vanlig samtale med pappaen min. Det ble også den siste samtalen jeg hadde med pappaen min. Sånn er livet. Det er her og nå. Jeg er så glad for å ha en pappa som var glad i meg. Som kunne si. Jeg er like glad i deg uansett hva du gjør. Det er ikke basert på dine prestasjoner. Jeg har tatt det for gitt at alle har det sånn, men etter som jeg har blitt eldre så har jeg innsett at ikke alle har samme relasjon til sine foreldre, til sine barn eller til de rundt seg. Jeg har vært heldig som kan si at min pappa har også være min bestevenn. Han har vært min største heiagjeng i livet og min største inspirator. Vi har ledd sammen, grått sammen. Vi har delt livet. Livet som er her og nå. Jeg er så takknemlig for at vi fikk en flott tur til USA i sommer. En tur vi har snakket om siden jeg var liten gutt. Pappa og jeg snakket om det som den ultimate far og sønn turen. Vi kjørte full pakke fra New York til Los Angeles og vi kjørte kystveien fra San Francisco til Los Angeles. Det har også vært en drøm for oss. Nå skulle jeg gjerne ha grått sammen med pappaen min. Det gjør ufattelig vondt å vite at han ikke lenger er her. Men glad for den tiden vi fikk ha sammen. Her er en video jeg har laget til minne om han.

Takk til alle som har sendt varme tanker fra hele kloden de siste dagene! Det gir styrke