StMorritz - Venter et sted

Tekst og melodi av Trygve Skaug
Gjengitt på min blogg etter tillatelse fra Trygve Skaug.

Send meg en engel
Send meg et tegn
Hører pusten av flammer
Og lyden av regn

Sett dager blir til lange år
Sett skritta jeg tok, bli til veien jeg går

Og bak meg ligger et hav av mil
Og du er havna jeg seiler til
For jeg veit innerste inne at du er å finne
Du ser at jeg er sliten nå
Men jeg veit jeg må fortsette å gå
For jeg trur at du står der og venter et sted

Ta meg i neven
Og si det er sant
Hvor blei det av frykten
som bare forsvant

Jeg har sett verden selge sjela si
Jeg har sett håpet sette seil og seile forbi

For bak meg ligger et hav av mil
Og du er havna jeg seiler til
For jeg veit innerste inne at du er å finne
Du ser at jeg er sliten nå
Men jeg veit jeg må fortsette å gå
For jeg trur at du står der og venter et sted

Du ser at jeg er sliten nå
Men jeg veit jeg må fortsette å gå
For jeg trur at du står der og venter et sted

Trygve Skaug - Hvor jeg skal gå

Tekst og melodi at Trygve Skaug

Det er du som kjenner veien jeg har foran meg
Det er du som kjenner alle mine steg før de blir til
Det er du som skaper håpet jeg har inni meg
Der er du som vet om alt det som jeg innerst inne vil

For du vet akkurat hvordan jeg er
For du ser akkurat hva jeg trenger nå
For du vet akkurat hvorfor jeg er her
Jeg ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå

Det er du som sender trøsten når jeg engster meg
Det er du som ser på hjerte mitt og fyller det med ro
Det er du som holder løftet om å redde meg
Det er du som kjenner tvilen min og fyller meg med tro

For du vet akkurat hvordan jeg er
For du ser akkurat hva jeg trenger nå
For du vet akkurat hvorfor jeg er her
Jeg ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå

For du har drukna meg i kjærlighet
Og når det stormer i livet er det noen ting jeg vet

For du vet akkurat hvordan jeg er
Og du ser akkurat hva jeg trenger nå
Du vet akkurat hvorfor jeg er her
Ber om å få se hvor jeg skal gå
Hjelp meg å se, hvor jeg skal gå


Denne sangen av Trygve Skaug gitt meg mye i det siste året. Deler den derfor på bloggen min

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 7 av 7

Videre forskning

Denne studien har vist at læringsplattformen støtter mappevurdering, men skaper frustrasjon med økt bruksfrekvens. Mangelen på deltakere som faktisk bruker mappevurdering for utdanning betyr at dette må bli ytterligere undersøkt.

Som har vært nevnt er det et irritasjonsmoment i hvordan lærerne kan bruke læringsplattformen til å gi elevene tilbakemeldinger. Det kan være mange grunner til dette, og denne studien har forsøkt å diskutere hvordan tredjeparts innholdsleverandører i tillegg til et LMS ville være gunstig. Det er mange systemer i norske kommuner i dag, og systemene gjør at folk arbeider på svært fragmenterte måter.

Et annet område som kan være av interesse er avstanden mellom et Content Management System som rammeverk og hvordan skolen er organisert. Det ville ha vært for dyrt å bygge noe opp fra bunnen av, og her gir en læringsplattform bygget på SharePoint en viss fleksibilitet. Men SharePoint med sine endeløse muligheter er kanskje også dens forbannelse,  da det blir en terskel å komme over for å utnytte alle mulighetene.

 

Videre forskning bør også omfatte hvor mange systemer og hvor mye infrastruktur lærerne trenger å lære. Bare i dette fellesskapet er det allerede flere rammeverk som er til en viss grad spesialisert for en viss bruk. Dette er ikke et unikt problem for denne kommunen, men for andre også. Hvis vi ikke bare ser på innhold og styringssystemer, men gå ned til nivået av programmer for ulike fag, er det også et brukergrensesnitt som trenger å bli forstått for hver gjenstand. Noen ganger også mange forskjellige brukergrensesnitt for hvert fag i skolen.

Videre forskning bør se på kostnadene knyttet til at lærerne bruker så mange forskjellige systemer som tvinger de til å arbeide på en fragmentert måte. Noen ganger må læreren rapportere det samme mer enn en gang. Dette tar verdifull tid fra lærerne. Noen av disse kostnadene er ukjente i dag. Som nevnt i kapittel 5 har flybransjen har vært mye mer fokusert på standardisering som en måte å holde kostnadene nede. Det er også svært rigide krav til utdanning av fagfolk for luftfart.

Men for utdanning er det verken standardisering, eller strenge krav implementering av nye systemer i utdanningen. Sluttresultatet er at utdanningsinstitusjoner må basere seg på annen industri som luftfart samt militære for å få standardisert e-læring innhold. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Det ville være mer fornuftig hvis lærere var i forkant av standardisering av e-læringsinnhold og verktøy for læring. Dette er noe som må bli undersøkt i fremtiden. Det er mange skjulte kostnader her og netto resultat er at læreren har mindre tid til å undervise som vil bremse elevens læring. Hvis utdanningssystemet sakker akter ut risikerer det å bli irrelevant, dersom det er andre aktører som det militære og luftfart som definerer standarden for pedagogiske verktøy.

Det er flere bøker som anviser den virtuelle læringsmiljø er i sin spede begynnelse. Denne studien har fokusert på en av dem basert på læringsplattformen. For fremtidig forskning bør det være mer fokus på hvordan denne plattformen kan bli skole uavhengig. Denne studien har avdekket at det er interesse for å lære 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Noe enda mer fascinerende er at det har vært aktivitet fra nesten 70 land, mens denne studien ble gjennomført. Denne interessen for skolen, tyder på at mye mer kan legges til rette om det hadde vært mer skolemateriell inne på læringsplattformen.

For å konkurrere om sin relevans må flere studier gjøres for å radikalt redefinere hvordan en skole fungerer best i det tjueførste århundre. I den nåværende retningen utdanningssystemer har er det en risiko for at den vil være irrelevant før heller enn senere.

Dagens skoler er laget for en tid, da de fleste jobbet på fabrikker, mens dens elever lever i moderne teknologi og i en virtuell virkelighet. Betyr dette at fremtiden skolen er en virtuell? Dette kan bare bli funnet ut gjennom videre forskning, men for at utdanningssystemet skal ha relevans må det noen endringer til snart.

 

I å skape virtuelle læringsmiljøer må det være en riktig balanse mellom teknologi og pedagogikk. Ettersom det er mange ganger et gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som er pedagogisk ønsket. Det er en figursom sier at skolefag består av faglitteratur på den ene siden og pedagogisk litteratur på den andre. De stedene hvor disse to sirklene møtes er hva som vil være skolefag. Denne figuren kan også brukes med et tredje element, teknologi. Utfordringen vil alltid være at teknologiens livssyklus er for kort for pedagogiske formål.

Fremtiden vil være interessant. Vil utdanningssystemet overleve informasjonsrevolusjon, eller vil det miste sin relevans? Bare fremtiden kan fortelle, men det vil være interessant å følge.