Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 5 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Utvidet klasserom - Global rekkevidde

  

Den andre overraskende oppdagelsen jeg gjorde var hvor stor rekkevidde læringsplattformen hadde. I løpet av det året jeg gjennomførte undersøkelsene, så ble det registrert aktivitet i fra 67 forskjellige land. Samtlige seks kontinenter ble det registrert trafikk fra. Læringsplattformen jeg studerte er i en by med mange nasjonaliteter. Disse tallene viser at flere elever og foreldre har et ønske og et behov om å holde dialogen oppe med skolen, selv når de er på reise. I følge Buskerud innvandrerråd så er det mer enn 150 nasjonaliteter.

Denne studien har funnet at det er en interesse i å nå skolen 24 timer, 7 dager i uken. Dette behovet kommer fra hele verden. I denne oppdagelsen ligger det et stort potensiale. Det er registrert trafikk 24 timer i døgnet. Det er en betydelig trafikk mellom seks om morgenen til ett om natta. Selv mellom ett på natta og seks om morgenen er det noe trafikk.

Det som også er veldig interessant, er at det har vært trafikk fra alle seks kontinenter og nesten 70 land. Dette er en er en flerkulturell kommune og trafikkbildet viser at selv om elever og foreldre besøker hjemlandet er de fortsatt interessert i å holde kontakt med skolen.

Denne teorien støttes også av lærere på begge skolene som også tror at læringsplattformen gjør det lettere å holde kontakten med foreldrene, og elever som ikke er i stand til å delta på skolen for en periode. I en flerkulturell by blir flere barn tatt ut av skolen løpet av skoleåret for å dra hjem og besøke familie, enten som en ferie eller ved spesielle anledninger. Disse elevene har her en mulighet for å følge undervisningen tettere.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 4 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.


I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig
som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Utvidet klasserom - 24/7

Et av de mer spennende funn bruksanalysen avdekket var når og hvor læringsplattformen ble brukt. Funnene underbygger visjonene om et utvidet klasserom hvor skolen kan nåes 24/7 og fra et hvilket somhelst sted i verden.

Da denne læringsplattformen ble analysert så var bruksmønsteret i løpet av et gjennomsnittsdøgn seende slik ut. I løsningen jobber cirka 650 lærere, mer enn 7000 elever og dertil enda flere foreldre.

Klokka 0600 var mer enn 100 brukere innlogget. Mellom 0600 og 0700 var mer enn 600 brukere innlogget i løsningen. Klokka 0800 var mer enn 2200 personer logget inn. Bruksfrekvensen fortsetter å øke frem til lunsj rundt 11. Da er mer enn 3000 personer logget inn i timen. Etter lunsj stiger bruken til omtrent 3500 samtidige brukere. Klokka 1400 faller bruken til 2200 personer. Dette holdet seg stabilt til 1600. Da faller bruken til omtrent 1500 brukere og det holder seg på dette nivået helt frem til 2100 på kvelden. Da først faller trafikken. Mellom 2200 og 0100 på natta så er læringsplattformen betydelig i bruk.

I min første artikkel om disse dataene presenterer jeg læreren som den dominerende brukeren av læringsplattformen. I Norge hvor vi har bunden, og ubunden arbeidstid så understøtter disse tallene at lærere faktisk jobber utenfor skoletid. Det er kun noen få timer i døgnet hvor trafikken nærmer seg 0.

Her er utdrag fra drøftingen rundt 24/7 skolen.

Som denne studie viser, ble det registrert stor trafikk i læringsplattformen, både innenfor og utenfor en normal skoledag, så vel som utenfor skolens fysiske grenser. Selv når vi ser på bruken i ferier og helger, er det noe aktivitet. Ser vi nærmere på hvordan elevene benytter læringsplattformen utenfor skolens åpningstider, så ser vi at de er innlogget i svært korte perioder. Uavhengig av de korte bruksintervallene utenom skolens åpningstider viser det at det er en interesse for å vite om det er noe som skjer på skolen. Dette kan ha en stor positiv innvirkning på læring. Ifølge Hattie (2009) er motivasjon er rangert som en svært viktig faktor for læring.

I denne plattformen er det få tredjeparts verktøy. Det kan også forklare hvorfor elevene logget inn for en kort periode. Vanligvis sjekker elevene samarbeidsområdene, sin portefølje også sin e-post. Hvis det hadde vært mer pedagogisk relatert innhold for elevene, er det sannsynlig at varigheten av hvert besøk ville økt.

Læringsplattformen hjelper familier og elever som ikke er på skolen til å holde kontakt med sin skole. Dette innebærer både en fordel og en utfordring. Fordelen er at det gir en mulighet for å holde kontakt med skolen. Læringsplattformen muliggjør en måte å kommunisere og samarbeide på, uansett hvor er i verden en befinner seg. Utfordringen er at det ikke er nok innhold inne i læringsplattformen. Ville mer aktuelt innhold øke bruken ytterligere?

Dette studie har avdekket at læringsplattformen gir en ny dimensjon til det utvidede klasserommet. Ikke bare har det vært aktivitet i og utenfor skolehverdagen, men trafikken har kommer fra mange forskjellige deler av verden. 

I spørreskjemaet var lærerne bedt om å ta stilling til følgende: "Bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med elever som ikke kan være fysisk tilstede på skolen i løpet av en skoledag" gjennomsnittlig svar lå mellom gitt var mellom 'enig' og 'helt enig'. Den gjennomsnittlige poengsum var 4,3 på en skala fra 1-6,  der 1 er Helt uenig, og 6 er enige helt.

Et annet punkt i spørreskjemaet var: "bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med foreldrene." På samme skala svarer lærerne gjennomsnittlig 4,4. Det er tydelig en enighet om at læringsplattformen gir noen muligheter til å kommunisere og samarbeide som ikke ville ha vært mulig, eller vanskeligere å oppnå, uten dette verktøyet.

For foreldre, varierer brukerfrekvens mye. En skole har hatt høye forventninger til foreldrenes deltakelse. De har klart krevd at kommunikasjonskanalen skole-hjem først og fremst er gjennom læringsplattformen. Dette har resultert i en høyere brukerfrekvens av foreldre enn det som har vært tilfelle ved andre skoler.

Dette sammenfaller med funnene til ITU monitor 2010. ITU Monitor har også funnet at det var en sammenheng mellom brukerens frekvenser i LMS og deres kommunikasjonsstrategi. Dersom skolen har en klar strategi for hvor den primære informasjonen legges ut, så reduserer det forvirring hos brukerne og bruken av LMS øker. 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 3 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig

som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn.  I de neste artiklene vil jeg ser på det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Elevenes trafikk pr klassetrinn

Før analysen forventet jeg at trafikken ville øke ettersom eleven ble elder. En læringsplattform er tekstlig og en forutsetning for bruk er at elevene kan lese og skrive. Funnet mitt stemte ganske bra. Av de 19 skolene som var med er 13 barneskoler og 5 ungdomsskoler. En annen grunn til forventningen min er at utdannelsen blir mer formell på ungdomsskolen hvor elevene begynner å få karakterer. I hovedtrekk så stemte min forventning. Bruken stiger jevn og trutt og 10. Trinn har største andel av trafikken.

Men så kommer unntaket. Hva skjedde I sjette klasse? Dette har jeg dessverre ikke noe godt svar på. I niende trinn faller det også litt, men ikke i nærheten å være så drastisk som sjette klasse. Derfor ringte jeg en avdelingsleder på en av skolene for å høre om vedkommende kunne forklare dette funnet. Analysen foregikk to uker før høstferien. Da fikk jeg vite at det var planlagt aktivitet ved disse skolene som gjorde at sjette klasse hadde mye uteaktivitet, og dermed liten tilgang til PC.