Det gjør det dessverre dyrt å reise dit, pluss at det ikke er mulig å ta en langhelg i New Zealand. Det savnet som ligger der i den lange stunden vi er fra hverandre pakker jeg litt ned fordi savnet er stort. Men moderne hjelpemidler som Skype, Viber etc gjør avstanden mindre. Å ha vært der og hilst på vennenne til Liv Marit og Trinity gjør også avstanden mindre.
Men nå. Nå som jeg reiser i morgen, så har følelsene kommet og jeg gleder meg virkelig til å reise. Det er som julaften da jeg var liten. Jeg er så glad i å reise og være underveis, og å være på reise i 36 timer er for meg en god porsjon restitusjon. Det gjør meg ingenting med lavt trykk, tørr luft og turbulens. Jeg får se så mye underveis og jeg har en destinasjon som er unik. Og det er å se lillesøster for første gang siden 2012.
Før jeg er hos Liv Marit på New Zealand så stopper jeg innom London med rektorskolen og Houston, Texas med Passion Conference og Louie Giglio. Jeg begynner å bli for gammel til å være ungdom, men jeg er fortsatt student:-)
Til slutt. Denne kofferten har eksotiske destinasjoner som dekorert den. I løpet av turen vil jeg nå London og Los Angeles. Dette er en bereist koffert som har vært med meg jorda rundt:-)
2 kommentarer:
Vi gleder oss så masse til å se deg om en go' uke. Stor klem fra lillesøster
Gleder meg Liv Marit! Det blir hsvært hyggelig å se dere:-)
Legg inn en kommentar