Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 7 av 7

Videre forskning

Denne studien har vist at læringsplattformen støtter mappevurdering, men skaper frustrasjon med økt bruksfrekvens. Mangelen på deltakere som faktisk bruker mappevurdering for utdanning betyr at dette må bli ytterligere undersøkt.

Som har vært nevnt er det et irritasjonsmoment i hvordan lærerne kan bruke læringsplattformen til å gi elevene tilbakemeldinger. Det kan være mange grunner til dette, og denne studien har forsøkt å diskutere hvordan tredjeparts innholdsleverandører i tillegg til et LMS ville være gunstig. Det er mange systemer i norske kommuner i dag, og systemene gjør at folk arbeider på svært fragmenterte måter.

Et annet område som kan være av interesse er avstanden mellom et Content Management System som rammeverk og hvordan skolen er organisert. Det ville ha vært for dyrt å bygge noe opp fra bunnen av, og her gir en læringsplattform bygget på SharePoint en viss fleksibilitet. Men SharePoint med sine endeløse muligheter er kanskje også dens forbannelse,  da det blir en terskel å komme over for å utnytte alle mulighetene.

 

Videre forskning bør også omfatte hvor mange systemer og hvor mye infrastruktur lærerne trenger å lære. Bare i dette fellesskapet er det allerede flere rammeverk som er til en viss grad spesialisert for en viss bruk. Dette er ikke et unikt problem for denne kommunen, men for andre også. Hvis vi ikke bare ser på innhold og styringssystemer, men gå ned til nivået av programmer for ulike fag, er det også et brukergrensesnitt som trenger å bli forstått for hver gjenstand. Noen ganger også mange forskjellige brukergrensesnitt for hvert fag i skolen.

Videre forskning bør se på kostnadene knyttet til at lærerne bruker så mange forskjellige systemer som tvinger de til å arbeide på en fragmentert måte. Noen ganger må læreren rapportere det samme mer enn en gang. Dette tar verdifull tid fra lærerne. Noen av disse kostnadene er ukjente i dag. Som nevnt i kapittel 5 har flybransjen har vært mye mer fokusert på standardisering som en måte å holde kostnadene nede. Det er også svært rigide krav til utdanning av fagfolk for luftfart.

Men for utdanning er det verken standardisering, eller strenge krav implementering av nye systemer i utdanningen. Sluttresultatet er at utdanningsinstitusjoner må basere seg på annen industri som luftfart samt militære for å få standardisert e-læring innhold. Det er ingen grunn til at det skal være slik. Det ville være mer fornuftig hvis lærere var i forkant av standardisering av e-læringsinnhold og verktøy for læring. Dette er noe som må bli undersøkt i fremtiden. Det er mange skjulte kostnader her og netto resultat er at læreren har mindre tid til å undervise som vil bremse elevens læring. Hvis utdanningssystemet sakker akter ut risikerer det å bli irrelevant, dersom det er andre aktører som det militære og luftfart som definerer standarden for pedagogiske verktøy.

Det er flere bøker som anviser den virtuelle læringsmiljø er i sin spede begynnelse. Denne studien har fokusert på en av dem basert på læringsplattformen. For fremtidig forskning bør det være mer fokus på hvordan denne plattformen kan bli skole uavhengig. Denne studien har avdekket at det er interesse for å lære 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Noe enda mer fascinerende er at det har vært aktivitet fra nesten 70 land, mens denne studien ble gjennomført. Denne interessen for skolen, tyder på at mye mer kan legges til rette om det hadde vært mer skolemateriell inne på læringsplattformen.

For å konkurrere om sin relevans må flere studier gjøres for å radikalt redefinere hvordan en skole fungerer best i det tjueførste århundre. I den nåværende retningen utdanningssystemer har er det en risiko for at den vil være irrelevant før heller enn senere.

Dagens skoler er laget for en tid, da de fleste jobbet på fabrikker, mens dens elever lever i moderne teknologi og i en virtuell virkelighet. Betyr dette at fremtiden skolen er en virtuell? Dette kan bare bli funnet ut gjennom videre forskning, men for at utdanningssystemet skal ha relevans må det noen endringer til snart.

 

I å skape virtuelle læringsmiljøer må det være en riktig balanse mellom teknologi og pedagogikk. Ettersom det er mange ganger et gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som er pedagogisk ønsket. Det er en figursom sier at skolefag består av faglitteratur på den ene siden og pedagogisk litteratur på den andre. De stedene hvor disse to sirklene møtes er hva som vil være skolefag. Denne figuren kan også brukes med et tredje element, teknologi. Utfordringen vil alltid være at teknologiens livssyklus er for kort for pedagogiske formål.

Fremtiden vil være interessant. Vil utdanningssystemet overleve informasjonsrevolusjon, eller vil det miste sin relevans? Bare fremtiden kan fortelle, men det vil være interessant å følge.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 6 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Konklusjon

Denne oppgaven har funnet at det er få steder hvor denne læringsplattformen støtter læring direkte. Det eneste stedet som det har en dokumentert effekt er for lærere som bruker mappevurdering. Dette kommer ikke som noen overraskelse da denne læringsplattform er bygd opp rundt mapper og biblioteker og har dette som standard funksjoner.

Lærere som sier de ofte gir tilbakemelding bruker også læringsplattformen til dette formålet. Men ifølge lærerne er dette ett område der læringsplattformen ikke støtter læring. Som har vært nevnt  tidligere i oppgaven, så har ikke denne læringsplattformen integrert verktøy for evaluering og tilbakemeldinger som er typiske for LMS eller andre e-læring innhold.

Det faktum at det er så mange systemer som ikke er integrert utgjør en byrde på lærerne som må håndtere alle slags forskjellige systemer. Hadde hele systemet vørt integrert kunne lærerne ha funnet en bedre måte å gi elevene tilbakemeldinger. Mangelen på helhetlige løsninger vil ha en enorm kostnad og en kostnad for samfunnet.

SharePoint er et Content Management System (CMS). Det er i dag mange CMS, og som en underkategori til CMS finnes LMS fokusert rundt skolen og læring. En felles faktor for alle disse produktene er at de er bare en tom ramme.

Ettersom flere og ulike typer systemer er implementert i skolene med ulike rammeverk, vil dette ta verdifulle tid fra læreren å forstå hvordan rammeverket skal brukes. Da vil det alltid være et gap mellom rammeverket, hvordan det er satt opp, og hvordan skolen er organisert. Dette kan forklare hvorfor denne studien har funnet en økende frustrasjon over læringsplattformen ettersom bruken øker.

Det er en tradisjon i det norske skolesystemet at alt er justert for lokale behov, selv om de er alle under opplæringsloven. Et Content Management System vil aldri være i stand til å absorbere alle disse forskjellene som eksisterer mellom norske skoler i dag.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 5 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

Utvidet klasserom - Global rekkevidde

  

Den andre overraskende oppdagelsen jeg gjorde var hvor stor rekkevidde læringsplattformen hadde. I løpet av det året jeg gjennomførte undersøkelsene, så ble det registrert aktivitet i fra 67 forskjellige land. Samtlige seks kontinenter ble det registrert trafikk fra. Læringsplattformen jeg studerte er i en by med mange nasjonaliteter. Disse tallene viser at flere elever og foreldre har et ønske og et behov om å holde dialogen oppe med skolen, selv når de er på reise. I følge Buskerud innvandrerråd så er det mer enn 150 nasjonaliteter.

Denne studien har funnet at det er en interesse i å nå skolen 24 timer, 7 dager i uken. Dette behovet kommer fra hele verden. I denne oppdagelsen ligger det et stort potensiale. Det er registrert trafikk 24 timer i døgnet. Det er en betydelig trafikk mellom seks om morgenen til ett om natta. Selv mellom ett på natta og seks om morgenen er det noe trafikk.

Det som også er veldig interessant, er at det har vært trafikk fra alle seks kontinenter og nesten 70 land. Dette er en er en flerkulturell kommune og trafikkbildet viser at selv om elever og foreldre besøker hjemlandet er de fortsatt interessert i å holde kontakt med skolen.

Denne teorien støttes også av lærere på begge skolene som også tror at læringsplattformen gjør det lettere å holde kontakten med foreldrene, og elever som ikke er i stand til å delta på skolen for en periode. I en flerkulturell by blir flere barn tatt ut av skolen løpet av skoleåret for å dra hjem og besøke familie, enten som en ferie eller ved spesielle anledninger. Disse elevene har her en mulighet for å følge undervisningen tettere.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 4 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.


I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig
som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Utvidet klasserom - 24/7

Et av de mer spennende funn bruksanalysen avdekket var når og hvor læringsplattformen ble brukt. Funnene underbygger visjonene om et utvidet klasserom hvor skolen kan nåes 24/7 og fra et hvilket somhelst sted i verden.

Da denne læringsplattformen ble analysert så var bruksmønsteret i løpet av et gjennomsnittsdøgn seende slik ut. I løsningen jobber cirka 650 lærere, mer enn 7000 elever og dertil enda flere foreldre.

Klokka 0600 var mer enn 100 brukere innlogget. Mellom 0600 og 0700 var mer enn 600 brukere innlogget i løsningen. Klokka 0800 var mer enn 2200 personer logget inn. Bruksfrekvensen fortsetter å øke frem til lunsj rundt 11. Da er mer enn 3000 personer logget inn i timen. Etter lunsj stiger bruken til omtrent 3500 samtidige brukere. Klokka 1400 faller bruken til 2200 personer. Dette holdet seg stabilt til 1600. Da faller bruken til omtrent 1500 brukere og det holder seg på dette nivået helt frem til 2100 på kvelden. Da først faller trafikken. Mellom 2200 og 0100 på natta så er læringsplattformen betydelig i bruk.

I min første artikkel om disse dataene presenterer jeg læreren som den dominerende brukeren av læringsplattformen. I Norge hvor vi har bunden, og ubunden arbeidstid så understøtter disse tallene at lærere faktisk jobber utenfor skoletid. Det er kun noen få timer i døgnet hvor trafikken nærmer seg 0.

Her er utdrag fra drøftingen rundt 24/7 skolen.

Som denne studie viser, ble det registrert stor trafikk i læringsplattformen, både innenfor og utenfor en normal skoledag, så vel som utenfor skolens fysiske grenser. Selv når vi ser på bruken i ferier og helger, er det noe aktivitet. Ser vi nærmere på hvordan elevene benytter læringsplattformen utenfor skolens åpningstider, så ser vi at de er innlogget i svært korte perioder. Uavhengig av de korte bruksintervallene utenom skolens åpningstider viser det at det er en interesse for å vite om det er noe som skjer på skolen. Dette kan ha en stor positiv innvirkning på læring. Ifølge Hattie (2009) er motivasjon er rangert som en svært viktig faktor for læring.

I denne plattformen er det få tredjeparts verktøy. Det kan også forklare hvorfor elevene logget inn for en kort periode. Vanligvis sjekker elevene samarbeidsområdene, sin portefølje også sin e-post. Hvis det hadde vært mer pedagogisk relatert innhold for elevene, er det sannsynlig at varigheten av hvert besøk ville økt.

Læringsplattformen hjelper familier og elever som ikke er på skolen til å holde kontakt med sin skole. Dette innebærer både en fordel og en utfordring. Fordelen er at det gir en mulighet for å holde kontakt med skolen. Læringsplattformen muliggjør en måte å kommunisere og samarbeide på, uansett hvor er i verden en befinner seg. Utfordringen er at det ikke er nok innhold inne i læringsplattformen. Ville mer aktuelt innhold øke bruken ytterligere?

Dette studie har avdekket at læringsplattformen gir en ny dimensjon til det utvidede klasserommet. Ikke bare har det vært aktivitet i og utenfor skolehverdagen, men trafikken har kommer fra mange forskjellige deler av verden. 

I spørreskjemaet var lærerne bedt om å ta stilling til følgende: "Bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med elever som ikke kan være fysisk tilstede på skolen i løpet av en skoledag" gjennomsnittlig svar lå mellom gitt var mellom 'enig' og 'helt enig'. Den gjennomsnittlige poengsum var 4,3 på en skala fra 1-6,  der 1 er Helt uenig, og 6 er enige helt.

Et annet punkt i spørreskjemaet var: "bruk av læringsplattformen gjør det lettere å komme i kontakt med foreldrene." På samme skala svarer lærerne gjennomsnittlig 4,4. Det er tydelig en enighet om at læringsplattformen gir noen muligheter til å kommunisere og samarbeide som ikke ville ha vært mulig, eller vanskeligere å oppnå, uten dette verktøyet.

For foreldre, varierer brukerfrekvens mye. En skole har hatt høye forventninger til foreldrenes deltakelse. De har klart krevd at kommunikasjonskanalen skole-hjem først og fremst er gjennom læringsplattformen. Dette har resultert i en høyere brukerfrekvens av foreldre enn det som har vært tilfelle ved andre skoler.

Dette sammenfaller med funnene til ITU monitor 2010. ITU Monitor har også funnet at det var en sammenheng mellom brukerens frekvenser i LMS og deres kommunikasjonsstrategi. Dersom skolen har en klar strategi for hvor den primære informasjonen legges ut, så reduserer det forvirring hos brukerne og bruken av LMS øker. 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 3 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig

som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn.  I de neste artiklene vil jeg ser på det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. De to siste artikklene vil oppsummere mine funn og diskutere hva det burde forskes videre på.

Elevenes trafikk pr klassetrinn

Før analysen forventet jeg at trafikken ville øke ettersom eleven ble elder. En læringsplattform er tekstlig og en forutsetning for bruk er at elevene kan lese og skrive. Funnet mitt stemte ganske bra. Av de 19 skolene som var med er 13 barneskoler og 5 ungdomsskoler. En annen grunn til forventningen min er at utdannelsen blir mer formell på ungdomsskolen hvor elevene begynner å få karakterer. I hovedtrekk så stemte min forventning. Bruken stiger jevn og trutt og 10. Trinn har største andel av trafikken.

Men så kommer unntaket. Hva skjedde I sjette klasse? Dette har jeg dessverre ikke noe godt svar på. I niende trinn faller det også litt, men ikke i nærheten å være så drastisk som sjette klasse. Derfor ringte jeg en avdelingsleder på en av skolene for å høre om vedkommende kunne forklare dette funnet. Analysen foregikk to uker før høstferien. Da fikk jeg vite at det var planlagt aktivitet ved disse skolene som gjorde at sjette klasse hadde mye uteaktivitet, og dermed liten tilgang til PC.

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 2 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt. 

I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. I de neste artiklene vil jeg se på elevtrafikk pr klassetrinn, det utvidede klasserommet 24/7 og  global rekkevidde med læringsplattformen. Til slutt oppsummerer jeg mine funn fra masteroppgaven også se på hva det burde forskes videre på.

Elevenes bruk

I den første artikkelen så jeg på hvordan lærerne dominerer bruken av læringsplattformen. I denne artikkelen spør jeg om læringsplattformer først og fremst er for lærere? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan elevene bruker læringsplattformen. 

Denne grafen viser hvilke områder eleven benyttet oftest. Det mest besøkte område var et samarbeidsområde for klassen. 57% av elevenes totale trafikk var på samarbeidsområder for elevene. Videre så er elevenes egen arbeidsmappe den nest mest brukte siden på 33% av totaltrafikken. Her skal alle oppgaver, filer og dokumenter være lagret. Denne mappen ble introdusert kort tid før denne undersøkelsen ble gjennomført. Tidligere hadde elevene benyttet en funksjonalitet som heter «My Site» i SharePoint, men denne ble byttet ut til fordel for en enklere e-portfolio.

E-post til elevene var den tredje mest brukte funksjonen til elevene. Kun 8% av elevenes totale trafikk var bruk av verktøyet e-post. Alle elver har tilgang til en Microsoft exchange e-post som ble vist inne i læringsplattformen. Kun 1% av totaltrafikken til elevene var på biblioteksidene. På biblioteksidene kunne elevene søke opp bøker på skolens bibliotek og se om bøkene var inne, eller utlånt. Elevene kunne også anmelde egne bøker, men ble i all hovedsak ikke brukt.

Årets førjulsgave

I dag signerte jeg kontrakt på ny leilighet i Bjørkelunden på Kniveåsen. Her flytter jeg inn før jul, og dermed blir dette årets førjulsgave. Jeg vil bruke juleferien på å komme på plass i den nye leiligheten. Disse leilighetene ble bygget i 2007, og har en god standard.

For meg som er vokst opp i på landet i Svelvik er det godt å bo landlig, samtidig som jeg har kort vei til Drammen sentrum, Svelvik og jobb. E-18 ligger også i nærheten så gode venner og familie i Kongsberg, Horten, Tønsbergs-området, Vennesla, Oslo og Bergen er alle innenfor rekkevidde.

 

 

Artikkelserie om bruk av en læringsplattform del 1 av 7

I min masteroppgave analyserte jeg hvordan en læringsplattform faktisk brukes. De data som ble hentet inn i forbindelse med denne oppgaven gir et innblikk i hvordan en av landets store kommuner benytter læringsplattformer. Disse dataene gir et unikt innblikk i hvordan en læringsplattform er med på å endre skolehverdagen til å bli en 24/7 skole samt hvordan skolen kan nåes globalt.


I denne artikkelserien vil jeg presentere hovedfunn i fra oppgaven min, samtidig som jeg kommer med en liten drøfting av hvert funn. I de neste artiklene vil jeg se på elevtrafikk pr klassetrinn, det utvidede klasserommet 24/7 og global rekkevidde med læringsplattformen. Til slutt oppsummerer jeg mine funn fra masteroppgaven også se på hva det burde forskes videre på.

Læringsplattformer - Først og fremst for lærere?

I min masteroppgave fant jeg ut at lærere utgjorde 40% av totaltrafikken i en læringsplattform. Dette til tross for at elev/lærer ratioen er på mer enn 10:1 Tar vi med at foreldre også har tilgang til læringsplattformen så er lærerne overrepresentert i læringsplattformen. Hadde det vært 1 lærer, 1 elev og en foresatt ville lærerne utgjort 92.27% av alle innlogginger i løsningen. 





5.1.2 A tool for the teacher

This study has revealed that teachers are by far the largest group using this learning platform. Teachers account for 40% of the total traffic, even though pupils outnumber them more than 10:1 and parents also have access to the platform. This means that the platform is first and foremost a tool for the teacher. This is supported by the fact that if there had been an equal number of teachers, pupils and parents, the teachers would have created 92.27 % of the total traffic.

This means that there is a demand for connecting to the school through the Internet, and that the main purpose of this learning platform has been to provide a collaboration tool for the teachers.

Her er kan du lese hele Masteroppgaven min

Standardisering av læringsplattformer

Både Standard Norge og senteret for IKT i utdanningen ser på behovet for standardiseringer knyttet til læringsplattformer. De sentrale aktørene er i ferd med å bli en AppStore for digitalt innhold uten noen sentrale føringer. På litt sikt så blir det også spennende å se hvordan Amazon, Apple, Google og Microsoft kommer til å ta ledende føringer for distribusjon av e-læringsinnhold.

I og med at Standard Norge og senteret for IKT i utdanningen ser på problemstillingen, så publiserer jeg avsnittet mitt fra masteroppgaven som tar opp problemstillingen knyttet til manglende standarder i skoleverket.

Er du enda mer interessert i emne, så kan du lese hele oppgaven min her:

Learning platforms - Usage and perceived learning effects


5.3.1 Standardization and training
Another reason that the frustration is high might be because that the learning platform is only one of many systems and that teachers work with fragmented systems. Third party content providers are important to fill up the schools’ digital tool box so to speak. This can also be a bit problematic and limit the development of a digital learning platform. In the schools of this community there are several systems that the teachers need to know in order to have all information needed and to offer pupils content.

At the time of this study the community had OPPAD, OPPAD Web, SharePoint, the Intranet (Episerver), Young Digital Planet, Vokal, PAS, GSI as well as other programs installed locally on one computer. Some are national systems like PAS and GSI, while others are bought by the local municipality.

With so many different kinds of user interfaces it takes time for the teacher to really get to know them all and to use it to its full extent. Sometimes they have to feed different systems with exactly the same information. This makes the systems time consuming.

Another way to look at this is that teachers work with fragmented systems. This makes it almost impossible to have a full overview of the situation and it makes the value of any one system less important. One of the great strengths of a learning platform is the possibility to show contents from different kinds of systems, databases and content providers. But as the content providers want to use their own user interface the teachers is stuck on exploring different kinds of systems that they need to use.

Other industries such as the aviation industry have strict rules when it comes to comes to standardization and commonality of fragmented systems. Perhaps educational programs can draw on their experience. The vast cost and complex nature of the aviation industry calls for strict rules in order both to keep costs down as well as making sure pilots, flight attendants and mechanics instantly know their own procedure. This affects both the safety of an airliner as well as adding value to the bottom line. Wouldn’t these principal be the same for education? If systems were instantly recognizable and everyone knew exactly how it worked there would be more time for education and less time understanding all the systems.

There is no coincidence that the aviation industry is one of the main contributors for standard e-learning content through the organization AICC. AICC is a short for Aviation Industry Computer-Based Training Committee. AICC was formed to address airline concerns about non-standard computing cost in relation to multimedia training. This standard has also been beneficial for learning platforms.

When an emergency appears in aviation, the pilots are trained to handle this specific incident without wondering how the cockpit in front of them works. They reach for the right system automatically. This intense focus on training has reduced the risk of flying to a minimum. If a pilot switches to another airplane type, it is required that the pilot has enough training on the new type. This is in contrast with how the teachers have to work with several ICT systems, sometimes without proper training. The user interfaces are very different and the teacher is expected to understand them sometimes without proper training.

It would be reasonable to compare the pilots’ cockpit to the teachers’ systems. All systems could be compared to a cockpit. While in the aviation industry the pilot needs strict training to use one cockpit interface, the teacher is offered limited training and uses much time to fully understand every component.

When Airbus launched their new digital fly by wire cockpit, one of the highlights was that the same cockpit could be used for a plane with 100 passengers as well as a larger one with several hundred passengers. This drastically reduced the need for retraining pilots and flight attendants. It helped Airbus gain more than 50% of large commercial airplane market. Many airlines that have not been focused on keeping their fleet simple end up getting bankrupt.

In public schools no one gets bankrupt. Few understand the complexity of the systems that the teachers are required to learn. Since public schools in Norway are not actively monitoring how much time is needed for understanding a system in detail, no one seems to fully know how much resources and time are going into this. All systems are complex. It takes time to fully understand them and some of the systems require that the teacher do the same reporting more than once. Effectiveness of training and the standardization of systems should be researched more extensively, as more systems are forced upon teachers.

The last section regarding fragmented systems brings up another important question: Are resources stretched too thin in public schools?

Public schools in Norway use a lot of money on ICT, so this part is not a discussion about whether enough money is spent on software and hardware or not. The central question concerns human resources and whether or not the money is spent in the best possible way.

When it comes to human resources, there are many tasks for the teacher to address. The schools generally have a limited focus on how much training is needed to implement a new system. How much time is needed each week to maintain a minimum knowhow of each system?

For each system that is acquired, more time will be needed in order to have a minimum level of knowhow of the system. Decision makers and the management at each school need to understand this complexity.

This raises another important question: What about implementation? Could it be possible to merge all systems into one user-interface? That would really simplify the training needs, as well as reduce the time needed to maintain a certain degree of knowledge. In some areas the School Management System (SMS) and Learning Management systems are merged, so that for the teacher it looks like both the SMS and LMS is one product. In this community they are not merged, but the SMS creates user accounts, gives them permissions and makes sure the student, teacher and parent are interconnected and registered at the correct places in the Active Directory (AD). So this learning platform is very dependent on correct information in the SMS.

To date 430 municipalities and all public schools are bound by the same Education act. But there is still little binding cooperation among these 430 municipalities. The Norwegian Directorate for Education and Training has until now had a very conservative approach when it comes to obliging the public schools. This has meant that there is a slow process of integrating new tools and there are few standards for education that public schools can follow.

Standardization of tools used in schools is not just a national challenge. It is a global challenge. As noted earlier, the aviation industry has played at huge part in developing standards for e-learning content. Others who have contributed to standards for web based e-learning is the U.S. Department of Defense (DoD) with the ADL initiative that resulted in the Shareable Content Object Reference Model (SCORM). Others standards are IMS, IEEE and Ariadne. All these standards help e-learning content, and that is great for LMS.  But e-learning content is only one part of the puzzle.

The rest of the information that teachers produce in order to keep track of their pupils, is not subject to any international standards. Regarding standardization, the public schools are too small to mandate one standard alone. The only standard that might be used in Norway is the Noark standard. This standard is used to archive data in Norway. Some schools have been using this to archive sensitive data in schools. But archive systems are usually a very complex and time consuming exercise.

SharePoint og prosessorientert skriving

I kunnskapsløftet står det mye om skriveprosesser og hvordan elevene skal lære å utrykke seg skriftlig. En form for skriveprosess er prosessorientert skriving. Grunntanken er at prosessen rundt tekstproduksjon er vel så interessant som selve sluttresultatet. I prosessorientert skriving må elevene ta stilling til det andre har skrevet og øver dermed opp en kritisk evne av egen og andres skriving.

I prosessorientert skriving vil endel av tekstproduksjonen best av å få tilbakemelding fra medelever, samt gi medelever tilbakemeldinger. I forbindelse med dette vil det være behov for læreren å kunne se hvordan tekstproduksjon og tilbakemelding har fungert. I den forbindelse kan læreren ha nytte av versjonskontrollen som finnes i SharePoint.

Eleven åpner et dokument i fra SharePoint. Hver gang eleven trykker lagre så lagres det automatisk en ny versjon av dokumentet. Det er hele tiden muligheter for å sjekke forskjellige versjoner av samme tekst opp mot hverandre.
Dermed har læreren og elevene et nyttig verktøy for å arbeide prosessorientert. Det er bare å åpne teksten, trykke på lagre også ordner SharePoint resten.

Jeg gleder meg til å jobbe sammen med noen lærere og se hvordan det er mulig å benytte versjonskontrollen som finnes i SharePoint i forbindelse med prosessorienterte skriving. Her kan du se et eksempel på denne skriveprosessen hos Utdanningsdirektoratet.

Eksempel på skriveprosess hentet fra www.udir.no

1. Oppgavevalg: Eleven velger selv, eller læreren velger.

2. Informasjonsinnhenting: På jakt etter opplysninger om emnet. (Ikke alle oppgaver krever dette.) H-spørsmålene kan være til hjelp. Dette er spørsmål som begynner med hvem, hva, hvor, hvorfor eller hvordan.

3. Idémyldring: Hva er relevant? Bruk for eksempel tankekart, temakart eller venndiagram

4. Førsteutkast ("kladd"): Tenk gjennom sjangeren og hvilke sjangertrekk teksten skal inneholde. I denne omgang er innholdet det viktigste i teksten. Rettskriving og språk kommer i neste runde

5. Respons I: Del elevene inn i grupper på tre og tre eller fire og fire. Disse skal sammen jobbe med å gi hverandre respons, som i denne omgang skal gå på innholdet i teksten. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.

6. Andreutkast: Jobb ut ifra responsen medelevene har gitt på innholdet. Skriv videre. Nå er struktur og sammenheng i fokus.

7. Respons II: Ny responsrunde med samme grupper. Responsen fokuserer på språk (blant annet ordvalg og ortografi), form, sammenheng og struktur. Elevene må trenes i å tenke at de må gi respons slik de ønsker få en tilbakemelding på sitt eget arbeid.

• Hvilke ord, uttrykk og/eller setninger er fine?

8. Tredjeutkast: Siste skriving og finpuss før levering.

9. Vurdering: Til slutt skal elevene vurdere seg selv og hverandre. Eks:

• Hvordan har prosessen gått? Hva gikk bra? Hva var vanskelig? Hva fikk jeg tilbakemeldinger på? Hva har jeg jobbet med? Hva må jeg bli bedre på?
• Elevene vurderes etter læringsmålene som har blitt satt for oppgaven.

Gratis Microsoft Office inne i Facebook

 

Nå har du mulighet for å bruke Microsoft Office inne i Facebook! Logg deg inn på Facebook, søk på Docs. Da vil du få opp en “Docs can be friendly too” tekst. Da kan du koble deg til Office WebApps i Facebook og laste opp dokumenter fra din egen PC. Du kan velge om du kun vil lagre dokumentet for deg, eller om du vil dele med venner eller hele verden.

Slik ser Office Web Apps ut inne i Facebook.

Masteroppgaven er ferdig

 

Da er endelig masteroppgaven ferdig. Det tok nesten fire år å fullføre studiet mitt. Da jeg begynte studiet i 2008 var læringsplattformen jeg studerte bygget på teknologi i fra 2007. Siden den gang har den tekniske infrastrukturen blitt lansert i en ny versjon, og enda en nyere versjon av SharePoint kommer i 2013. Det er tydelig at utdanningsløpet og forskningen tar mye lenger tid enn utviklingstakten knyttet til teknologi. Dette byr på både muligheter og utfordringer.

Forskningen min viser at det ligger store muligheter i et utvidet klasserom. I løpet av forskingen var portalen i bruk fra 5 om morgenen til 1 om natta. Det var registrert innlogginger i fra nesten 70 forskjellige land på alle 6 kontinenter. Studiet viser at det er en stor interesse for å ha en kontakt med skolen døgnet rundt og verden rundt. Samtidig fant kom det frem at frustrasjonen rundt læringsplattformen øker med høyere bruk hos læreren. Dette paradokset kan du lese mer om, dersom du leser om oppgaven min her: http://brage.bibsys.no/hsh/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_29043

Windows Live Mesh – Et godt tips til deg som studerer.

Oppdatering 10.2.2013: Microsoft har inkludert denne funksjonen i Microsoft Skydrive. Jeg har skrevet om dette her: http://lcgjoesaether.blogspot.no/2013/02/microsoft-skydrive-viktig-verkty-for.html

Etter snart fire år med masterstudier, med tilgang til flere PCer igjennom studietiden og en voldsom frykt for å miste dokumenter så har jeg etter hvert begynt å ta i bruk Windows Live Mesh. For hver dag som går blir jeg stadig mer glad i produktet. Jeg trenger ikke tenke på å ta Backup, og uansett hvilken maskin jeg benytter så har jeg siste versjon av dokumentene tilgjengelig.
Det eneste jeg trenger å gjøre er å fortelle Live Mesh hvilke mapper som skal synkroniseres og etter det er gjort så går resten av seg selv. Mine dokumenter synkroniseres med Skydrive og der har jeg tilgang til 5Gb for Mesh tjenesten. Du kan velge mapper du vil synkronisere på den Windows Live SkyDrive-synkroniserte lagringsplassen, slik at du har tilgang til dem og kan oppdatere dem overalt. Dette er en bra måte å synkronisere mapper mellom datamaskiner som ikke vanligvis er tilkoblet Internett samtidig, på. Det er også en bra måte å bruke Windows Live Mesh på, hvis du bare har én datamaskin. Slik synkroniserer du en mappe på den SkyDrive-synkroniserte lagringsplassen.

1. Start Windows Live Mesh.
2. Klikk Start. Skriv inn Mesh i søkeboksen, og klikk deretter Windows Live Mesh i listen over resultater.
3. Klikk Synkroniser en mappe.
4. Velg mappen du vil synkronisere, og klikk deretter Synkroniser.
5. Velg SkyDrive-synkronisert lagringsplass, og klikk deretter OK.